Undertegnede avlutta årets sjølaksefiske i begynnelsen av uka som gikk. Etter fire år som sjølaksefisker inne i Bugøyfjorden fikk jeg virkelig kjenne litt på medaljens bakside. Det var neste så jeg enkelte dager drømte meg vekk til en elvebredd ved en lakseførende elv med en fiskestang i handa og en kaffekjele ved bålplassen. Men bare nesten,...
I går gikk vi en en liten tur opp til Marivannet. Vi fulgte «minnenes sti» fra brua i Marigoppa og oppover. Stien som jeg sjøl gikk mange ganger som ung på vei til og fra mye besøkte fiskevann øverst i dalen. Opp gjennom årene er det det mange som har gått denne veien på sommerstid, og sporene er blitt en sti som er lett å følge....
Da har kanongruppa fra Bugøynes fått et positivt svar på sin søknad om å flytte en kanon fra Bugøya til fastlandet.
En plante med høyde mellom 5 og 30 cm, ettersom hvor den vokser. Den er utbredt i arktiske områder og kan finnes fra lavlandet til høyfjellet. Planten kan spises, og særlig rotstengelen skal være veldig næringsrik. Derfor har man i tidligere tider brukt planten som tilsetning i mat. Tørket rot er blitt malt opp og brukt som melerstatning...
Av fiskerimeldinga kan vi se at i uka som gikk er det flere ungdommer som har vært på sjøen og tatt opp en del av krabbekvota de har fått tildelt. I år kan de ta opp 37 kg kongekrabbe. Alt i alt kan de levere fisk og krabbe for 50 000 kr.
I fjor var romanen med Brita Kaisa Seipajærvi som hovedperson, skrevet av Ingeborg Arvola, en roman som fikk mye oppmerksomhet i landet. Elsa har skrevet ned litt om slektsforholdene til hovedpersonen som vi gjengir her.
Det jobbes videre med planene om å flytte en kanon fra Bugøya til fastlandet. Prosjektgruppe Bugøy kanon har søkt om landingstillatelse for helikopter på Bugøya og Bugøynes en dag mellom juli-september 2023. Søknaden er i forbindelse med planene om å hente en kanon for restaurering og utplassering for krigshistorieformål i Bugøynes heter det i...
Allerede da vi fikk vei til Bugøynes i 1962 begynte annerledes folk å komme hit. Det kunne sitte personer ved veikanten å male eller tegne. Det var tydelig at noen andre hadde sett de verdiene vi hadde. Vi så de ikke den gang Da var det bare om å gjøre å skape fysiske arbeidsplasser.
En etter en ble de borte og forsvant. Fuglelydene jeg pleide å høre når jeg fulgte stien fra parkeringsplassen til hytta. En knapp kilometer. Jeg synes å huske det var like etter siste omgang med løvmakk det begynte. Selv om det egentlig burde vært omvendt. I løvmakktida var det mye mat til de minste fuglene, så det burde jo etter...