Minnenes sti

I går gikk vi en en liten tur opp til Marivannet. Vi fulgte «minnenes sti» fra brua i Marigoppa og oppover. Stien som jeg sjøl gikk mange ganger som ung på vei til og fra mye besøkte fiskevann øverst i dalen. Opp gjennom årene er det det mange som har gått denne veien på sommerstid, og sporene er blitt en sti som er lett å følge.

Ennå ferdes folk her, selv om det nok var flere som benytta denne stien om sommeren i tider som har passert. Mange av de som gikk før oss etterlot bare denne smale stien som et minne.

Nå blir nok området mest brukt på vinterstid da snescuterløypa går her i nærheten.

I september 2021 gikk jeg en høsttur i langs denne veien og skrev litt om det i nettavisa. Da viste jeg blant annet et par bilder fra etterlatenskaper fra noe jeg tror er en tidligere påskeleir ved Marivannet som sto igjen. Jeg oppsøkte det samme stedet nå. Restene av leiren ligger der fortsatt.

Høst 2021

Juli 2023

En ting er jeg sikker på; det er ikke bobilturister på ferie som er synderne her!

Er det kanskje på tide å fjerne etterlatenskapene nå? Mange av de som i sin tid frakta opp det som er avbildet har senere flytta fra bygda, men sporene etter dem ligger der som vi ser fortsatt. Kanskje de kan sette barna i arbeid slik at de kan rydde opp i fedrenes synder, eller søke om å få brenne etterlatenskapene? Eller så kan jo hytteeierne i Marigoppa, som var med på dette påskeopplegget, spleise på et helikopterløft?

Vilfred Ingilæ