Hva er så grunnen til at jeg sitter innenfor murene og skriver dette? Tilfeldigheter, kjære leser. Rene skjære tilfeldigheter. Den eneste trøsten jeg har akkurat nå er at jeg fikk tilbake min gamle celle. Det var nesten som å komme hjem. De to foregående periodene satt jeg også i denne cella. Friheten denne gang varte i knapt et halvt år....
I dag kl 11.00. Stille, pluss 7 grader. Overskyet. Drømmevær for sjarkfiskere. Klar-Selin av Bugøynes kommer inn for å levere dagens garnfangst. Mengden av torsk har blitt mindre den siste tida. Vi har mange fine sjarker i bygda, men vi har plass til flere.
Har det hendt at du har gått ute i naturen og oppdaget noe eller noen som kanskje ikke skulle være der? En hyene eller en bjørn? Eller ei stallojente?
Du kan ta bugøynesværingene ut av Bugøynes, men du kan ikke ta Bugøynes ut av bugøynesværingene.
Er du på tur langs veien mot Varangerbotn må du som sjåfør være obs på at det er fare for å møte elg som krysser veibanen. Etter Karlebotnsletta, like før svingen mot Vesterelv, er det også et skilt som advarer mot faren. Men akkurat her blir elgen tatt over veien av erfarne elgryttere, så da er vel kanskje faren for at noe skal skje litt mindre. ...
Elian Kryeziu Johansen (10) på rulleski. Han er svært ivrig og går på rulleski kvar dag, så sant han kan. Vivian Øverlia (4,5) er ute med sparkesykkel og nyt det fine vårvêret som vi har hatt de siste to dagane. Venteleg kjem det fleire slike dagar.
Sjølaksefisker Frank Emil Trasti fra Jarfjord har sendt en kommentar til nettavisas oppslag om elver som er stengt for laksefiske i Sør-Varanger kommune:
Fangster levert av Bugøynesbåter i uke 15. Fiskeslaget er stort sett torsk. Tallene er offentlige landingsopplysninger henta fra Norges Råfiskelags fangstregister.
Det går et skispor over Bugøynesfjellet. Det er jeg som laget dette sporet fredag for litt over en uke siden. Sporet er vel borte de fleste stedene nå, men noen steder er den kanskje synlig noen dager til, før det blir borte for godt. Om helsa holder kan jeg lage et nytt til neste år.
Det er midten på sekstitallet, og den eneste som virkelig graver etter gull i Sotajoki, er Anton, en kortvokst einstøing av en nordmann som ser ut til å ha grodd fast i ødemarken i Nord-Lappland.