Jeg må desverre skuffe de som ventet på en konklusjon. Det ble hverken konklusjon eller hovedoppgave. Men jeg bodde på Bugøynes i 17 år, det første året som student og de 16 andre som «nesten bugøynesværing».
Måser er vi ikke helt ferdig med. Det betyr bare at det er et sikkert vårtegn, og at vinteren for alvor holder på å slippe taket her nord. Snøspurvene har også samlet seg og er på tur vestover i store flokker. Anne Ulven har sendt et lite leserinnlegg
Fangster levert av Bugøynesbåter i uke 14. Fiskeslaget er stort sett torsk. Tallene er offentlige landingsopplysninger henta fra Norges Råfiskelags fangstregister. Det kan hende noen mangler i oversikten, og det er da fiskere som ikke har levert ved fiskebruk, men selv har hengt fisk til tørk for å produsere tørrfisk.
De to passasjerene som okkuperte to av de midterste setene i bussen, satt tause ved siden av hverandre. Den yngste hadde problemer med å holde seg våken. Han var i begynnelsen av tredveårene. Flere ganger gled haka hans ned mot brystet, før han liksom skvatt til og rettet seg opp igjen. Dette gjentok seg med ujevne mellomrom.
Anne Ulven har sendt en lenke som viser oss at ikke alle har samme syn på måser. Som vi vet, og som vi hvert år får bekreftet i nyhetene i mai måned, er ikke alle like begeistret verken over måser eller krykkjer. Les teksten her https://genius.com/Odd-brretzen-and-lars-martin-myhre-makene-lyrics
Vi tør påstå at de cirka 90 år gamle stolpefundamentene som går oppover Mosedalen ved Bugøynes, og forsvinner over fjellet i retning Bugøyfjord, fremstår som monumenter.
År om annet har det stadig vekk vært tanker om å få til en kanal mellom Tanafjorden og Laksefjorden. Denne kanalen har man lokalisert til Hopseidet hvor det er svært kort vei mellom fjordene. Dette for å gjøre det enklere for mindre båter å komme seg fra den ene fjorden til den andre, uten å måtte gå rundt det til...
Fra mitt hyttevindu kan jeg se havet puste. Den evige rytme med flo og fjære. Enkelte vårmorgener hender det ennå den er dekket av en hinne av is nærmest land, tynn som cellofan. Men det varer aldri lenge. Før jeg har drukket min første kopp med kaffe har morgensola med varsom hånd strøket vekk dette minne om en frostnatt. En...
Snart er tida der for at både sneskutere og ski skal pakkes vekk for denne sesongen. Men ennå kan man finne fint føre litt oppe i fjellene, og på ski kan man sikkert gå hele april måned i Korsbekkenområet. Denne sneskuteren har kanskje Knut Skimlid pakket vekk for lengst? Bildet er fra en påske i 1970-årene om vi ikke...