Endelig en løsning for sjeteen
Et finsk reiselivsselskap, som nå er en av storinvestorene i Saariselkäområdet, ønsker å «kjøpe» hele «Pikku Suomi» og gjøre det til et unikt reiselivsmål. Små boenheter skal settes opp i nordenden av sjeteen slik at de kommer på solsida. Det blir en helt ny, liten bygd i bygda, sier de som står bak prosjektet.
Som vi alle vet, og som også ekspertene omsider er kommet fram til etter nitid forskning innen området, går folketallet her langt nord og øst stadig nedover. Det blir færre og færre mennesker igjen som vil bo her på helårig basis. Så også i Bugøynes.
Et finsk reiselivsselskap har kasta sine øyne på bygda og ser potensialet i dette unike stedet. De vil kjøpe opp hele fiskeværet. De vil redde stumpene av bygda deres forfedre bygget opp. Samtidig vil de skape arbeidsplasser. Kort sagt vil de gjerne overta alle husene som bygdefolk er villig til å kvitte seg med. Selvfølgelig ikke gratis. Og ikke i løpet av et år eller to. De har en langsiktig plan hvor de skal la utviklinga av prosjektet ta den tid det trenger.
Tredje generasjon
Talvi Saariniemi sier han er tredje generasjon i sin familie som driver med turisme. De begynte i sin tid i Lappland med en liten campingplass. Nå er han en av storinvestorene i området Saariselkä.
- Tidligere har det stort sett vært innlandsturisme vi har drevet med, men nå vil vi utvide til kysten av Ishavet. Bugøynes er det perfekte stedet for oss. Stedet er bygd opp av finske innvandrere og mye av det finske språket er bevart. Bebyggelsen er gammel. Prosjektet vårt går ut på å drive etnisk turisme hvor folk skal få bo i oppussede, men originale, hus.
Saariniemi sier videre at de som vil overlate husene sine til deres selskap skal få nye, moderne boligere som vil bli satt på opp sjeteen etterhvert som det er behov for det. Det blir en slags byttehandel. Området vil bli regulert til nytt boligområde hvor det bli satt opp små, enetasjes, topp moderne boliger, noen i rekker, andre frittstående med gangveier i mellom. Det skal bli et trivelig småhusområde. En slags moderne landsby i fiskeværet. Dette vil skje rimelig fort ettersom kommuneledelsen har gitt uttrykk for at dette vil løse mange dagsaktuelle problemer i bygda. Og slik Saariniemi har forstått det virker det egentlig som hele bygda for tida bare er et stort problem for kommunen med stadig mas både om det ene og det andre. Han har det siste året fulgt veldig godt med i hva lokalpressen har fokusert på når det gjelder bygda. Blant annet leste han i tirsdagnummeret av Sør-Vatranger Avis at ordføreren i kommunen ikke var klar over at det både var skole og helsetjeneste i bygda. Ordføreren mente det ikke var mulig å bosette flyktninger fra Ukraina i Bugøynes fordi man må ha «både skole og helsehjelp. Disse tilbudene er ikke tilgjengelig i Bugøynes per i dag.» Saariniemi synes derfor det er merkelig at det tydeligvis er helt greitt for kommunen at bugøynesværingene kan bo der. I en bisetning sier han at så vidt han vet bor det også folk i bygda med høyskoleutdannelse som behersker både ukrainsk, russisk og andre østeuropeiske språk.
Saariniemi legger også til at hans selskap ikke opererer alene. Med på laget har de en eiendomsinvestor hjemmehørende i Kirkenes som har aner fra Bugøynes. Og de har selvfølgelig hatt nær kontakt med Bugøynes Bygdelag.
Gjort solide forundersøkelser
- Har dere gjort noen undersøkelser om dere får folk i bygda med på det?
- Forundersøkelsene er gjort, og vi har i første omgang henvendt oss til de som har tomme feriehus i bygda i dag, og til den eldre generasjonen. Stort sett bare positive tilbakemeldinger. I tillegg til de tomme husene er det 30 hus hvor det bare bor en eldre person i. De fleste vil gjerne flytte til et nytt hus hvor alt er på stell, og hvor ikke framtidig vedlikehold tar nattesøvnen fra dem. To personer har vi allerede fått i stand en avtale med. Og ett hus har vi fått tak i for en helt symbolsk sum fordi det viste seg at jeg var i slekt med eierne. Riktig nok er det en klausul der som sier at vi må starte med rehabilitering/ restaurering av huset i løpet av seks måneder. Hvis vi ikke gjør det gjelder ikke avtalen, og da går eiendommen tilbake til de som eier den i dag. Men jeg garanterer at vi kommer i gang og når huset står ferdig restaurert garantere jeg også at det kommer til å bli en pryd for bygda. Muligens kommer vi til å bruke akkurat det huset til et administrasjons- og visningsenter, samtidig som som det blir et hus hvor vi dokumenterer innvandringshistorien fra Finland.
Saariniemi gjentar at det selvfølgelig vil ta noen år før størstedelen av husene i bygda er på deres hender, men de satser på framtida og da får det bare ta den tid det trenger. De vil tilby turistene en smak av det ekte i et fiskevær ved havet. Det er framtidas turisme, mener han. Etnoturisme. Og de vil samarbeide med de andre reiselivsbedriftene i bygda på samme måte som de bedriftene samarbeider med hverandre.
På spørsmål om hva som skal skje med husene på Tyttebærsletta, svarer Saariniemi:
- De er vi ikke interessert i. Det er forholdvis nye boliger som mangler sjel og ligger avsides til.
VEI