To pensjonister på tur

En søndagstur fra Brannsletta til Storsand krever ikke veldig mye planlegging. Litt nistemat med i en liten sekk, en bil plassert på hytteparkeringa i Storsand og en bil videre til startpunktet på Brannsletta. Og har man bare en bil gjør man i disse mobiltelefontider avtale med kjentfolk som kan bistå.

Det er høst, og det er sjeldent fint vær da vi legger av gårde fra Brannsletta i strålende høstsol på søndag formiddag. Etter det som kan føles som uker med stadig regn fra grå himmel er denne dagen nesten for sommer å regne.

Vi går langsomt, vi stopper, vi ser utover Varangerfjorden og bruker tida vi har til disposisjon. Det er godt å være pensjonist. En av oss finner stadig vekk litt tyttebær hun bare må plukke. Den andre nøyer seg med å spise bær som finnes. Og fortsatt er det både blåbær og krøkebær i mengder. Og ingen frostnetter har det vært.

Vi møter ingen andre på turen, men tre skudd fra rypejegere hører vi. Kanskje er det den samme jegeren som avfyrte alle skuddene rett rundt klokka 12.00 et sted i fjellene mellom Storsand og Brannsletta. Om vedkommende hadde jaktlykke vet vi ikke.

Ikke så vi noen ryper, og det var også dårlig med annet vilt. Men bildet over viser at vi så en stein som kanskje også er på vandring og som bare står stille i det øyeblikket vi passerer, vil ikke vise oss veien den skal.

Så kunne vi ha fulgt dalen ned til Storsandvannet, men valgte å svinge innom en steinformasjon på en høyde vest for Storsandvannet. Det første bildet i denne lille reportasjen. Der tok vi turens mat- og kaffepause. Ved en stor steinblokk ført hit av isen en gang for ca 10 000 år siden. Slike såkalte «flytteblokker» kan vi se mange steder og det er isen som har fraktet dem dit. Denne steinen strandet her og har delt seg i flere deler.

Og så ser vi mennesker når vi fortsetter etter pausen. En familie med hytte ved Storsandvannet på vei hjem  etter helgas hyttetur.

Turen vi gikk tok 3 timer i pensjonisttempo.

Tekst: Vilfred Ingilæ. Foto: Bjørg Solsvik/ Vilfred Ingilæ