Rapport fra en coronapasient

 I dag kan nettavisa komme med en liten, førstehånds reportasje om det å være smitta av Covid-19.

Både samboer og nettredaktør har vært gjennom en periode med smitte.

Først var det samboer, som er helsearbeider, som testet positivt. Vi tok da de forholdsreglene vi måtte ta, men ble fortsatt boende i samme hus, selv om vi forsto at det kanskje bare var snakk om tid før begge testet positivt. Men vi var to voksne personer, begge med to vaksiner og ingen underliggende sykdommer som vi kjente til. Dessuten oppholdt vi oss i hver vår etasje uten særlig kontakt med hverandre. Brødmat ordnet vi oss med hver for oss. Den som ikke var i isolasjon laget og serverte middag.

Etter fem dager testet også undertegnede positivt, og det var akkurat da samboer skulle ut av sin karantene. Så da var det å ta kontakt med testsenteret i Kirkenes som ga beskjed til smittesporingsteamet. De kontaktet meg like etterpå. Så det ble til at samboer flytta ned fra andre etasje, mens jeg kunne flytte opp og overta loftstua med god utsikt over hele bygda og helt til Skogerøytoppen på klare dager. Ikke den verste plassen å være isolert.

Mens samboer i perioden godt kunne merke at viruset herjet i kroppen, med resultat som hoste, hodeverk, tett nese, dårlig matlyst og nedsatt lukte- og smaksans og generelt lavt tiltakslyst, helt etter læreboka holdt jeg på å si, hadde ikke det samme viruset den samme virkning på meg. Det var så jeg i perioder kunne lure på om jeg var i så dårlig form fra før av at jeg ikke la merke til viruset, men jeg slo det ifra meg ettersom jeg tross alt går nesten 10 km daglig.

I alle fall var det hele som en mild forkjølelse hvor symptomene var litt hoste, nysing og en god del snørr. Så hals og dårlig stemme var også en del av symptomene. Hadde dette vært før i tida, i min aktive periode som lærer, ville jeg ikke vurdert å bli hjemme fra jobb. Ville gått på jobb med god samvittighet uten en tanke på at noen kunne bli smitta. Men det var altså før coronaens tid.

På mandag kom det personell fra Bugøynes omsorgsenter som tok en utvidet test av meg. Resultatet av den foreligger har jeg fått melding om på SMS. De sier jeg kan gå inn på min side i helsenorge.no og lese den. Men det kan jeg ikke da jeg ikke har BankId.

Uansett kom det en telefon fra smittesporingsteamet på onsdag hvor jeg fikk beskjed om at onsdag var siste dag jeg måtte være i isolasjon.

Samboer har fortsatt litt ettervirkning av smitten. Hun både hoster, harker og nyser og er ikke helt i form.

I dag er jeg ute ute av isolasjonen igjen, med de fleste sanser i behold. Halsen er bedre, hosten nesten helt borte og nesen er ikke enger så tett. Det som er ennå mer positivt er at jeg nå slipper å reise 20 mil tur/ retur til Kirkenes for å ta 3. vaksinedose. Smitte regnes som 3. vaksinedose. Som jeg forstår det er det fordi jeg hadde fått 2 vaksinedoser at jeg fikk det lette sykdomsforløpet jeg fikk. Men også der er det et ris bak speilet har jeg lest meg opp på. Det står skrevet «at voksne som har en mild sykdomsforløp likevel kan få langtidsvirkninger. Blant annet dårlig huske og andre kognitive plager».

Så da har jeg noe å skylde på dersom jeg i nettavisa skulle komme til å skrive noe som for andre kan virke både rart og uforståelig. Og tar man med at jeg fra før av har hatt et par operasjoner i hodet kan det vel hende jeg kan skrive hva jeg vil uten å bli gjort strafferettslig ansvarlig for det, noe jeg ser enkelte andre allerede driver på med i diverse kommentarfelt på Facebook. Og det gjelder folk både her og der.

Så til slutt: Ta vaksinen. Det ser ut som den hjelper.

VEI