Prideflagg til besvær? Eller
Kjenner jeg er dritt lei av å skrive noe hvert eneste år de siste ti årene, måneden før den internasjonale pride måneden starter. Men det er jo en svært god grunn for at jeg skriver. Fordi det må skrives noe. Vi har jo ytringsfrihet i Norge. Selvom jeg er uenig i mye av ytringen som kommer fra mange.
Av Malin Aurora Bakken, Pleieassistent Bugøynes/Oslo
Kjenner jeg er dritt lei av å skrive noe hvert eneste år de siste ti årene, måneden før den internasjonale pride måneden starter. Men det er jo en svært god grunn for at jeg skriver. Fordi det må skrives noe. Vi har jo ytringsfrihet i Norge. Selvom jeg er uenig i mye av ytringen som kommer fra mange.
Ytringen fra de som er homofober, transfober, bifober. Det ser man jo hvert eneste år. At det kommer all slags mulig oppgulp i aviser om Pride-feiringer, parader og generelt om oss som identifiserer oss som noe innenfor LGBT+. Det er svært irriterende og se det. Det er også skummelt. For jeg føler, at i løpet av de siste 15 årene siden jeg kom ut som lesbisk, så har det egentlig ikke blitt noe særlig bedre?
Det var jo i fjor, at Thon-kjeden skulle opprette forbud mot å heise opp Pride flagg. Heldigvis avbrøyt de det forbudet. Men at de i det hele tatt bestemte seg for å lage det forbudet sier jo litt. Nå i England skjer det mye med transrettigheter, der «høyesterett slo fast at kun biologiske kvinner regnes som kvinner i loven».
For ikke å snakke om hva som skjer i USA for tiden. Der lgbt+ personer gifter seg i panikk, fordi de er redde for å ikke kunne gifte seg i det hele tatt etterhvert. På grunnet av lovgivere i ni stater foreslår å undergrave rettighetene til ekteskap mellom personer av samme kjønn.
De vil reversere dommen «Obergefell v. Hodges» fra 2015 som ga rettighetene til LGBT+ å gifte seg. Altså, dette er bare 10 år siden det ble lovlig, og nå tenker de å fjerne den rettigheten. I USA.
En annen ting, her i Norge, vil plutselig KRF forby skolene å henge opp Pride flagg. De mener pride flagget er noe ideologisk? Personlig tror jeg de er redde for at barn skal bli utsatt for seksualisering. Noe som ikke stemmer i det hele tatt. Pride er ikke noe seksualisering. Det er ikke det Pride står for. Det står for inkludering, kjærlighet, stolthet.
Personlig mener jeg vi hele tiden går 1 skritt fram, og 2 skritt tilbake, når det kommer til Pride. Jeg føler vi ikke kommer oss videre. Videre fra å være trygge, glade. Slippe å være redde, vurderende på hvordan man skal framstå til nye personer. Skjule store deler av seg selv, når man møter nye mennesker, starter på en ny arbeidsplass eller flytter til et nytt sted. Det er helt ærlig, slitsomt.
Men happy Pride, en måned for tidlig, men for meg er det Pride hele året.
Debattinnlegget har også vært offentliggjort i finnmarksdebatten.no Foto: Privat