Lørdagslesning: Usikker Post av Harald Egil Isaksen

Jarle Andersen ser opp mot himmelen, ser gylne skyer og røde skyer samtidig, et utrykk for at det er farer som truer, men disse farene kan bli overvunnet og munne ut i hell og medgang.

Jarle Andersen satt på kjøkkenet hjemme i sin ungkarsleilighet og tenkte på Paula Nilsen. Han hadde tenkt på henne kveld etter kveld, men disse tankene ga ham ingen glede. Nå løftet han saftglasset. Fortsatt satt den vonde smaken i munnen. Sigarettpakken lå på bordet. Den første pakken han hadde kjøpt i sitt liv. En hadde han røkt uten å innhalere. Det var et forsøk. Sigarettene var en viktig del av hans plan.

Etter at Paula Nilsen var kommet til skolen, engasjert av fylkeskommunen for å finne måter å effektivisere skoleverket på, hadde ikke førsteinspektøren en eneste gang kommet til Jarle Andersen og foreslått et parti sjakk på sitt kontor. Så ille var det altså blitt. Allerede på det første planleggingsmøtet om høsten opptrådte hun fiendtlig. Hun hadde stilt seg tett opptil Jarle Andersen.

- Vel, du er sikkert også en av de uunnværlige? Hun pustet tungt på ham og smilte med de svære, nikotingule tennene sine. Paula Nilsen røykte som en skorstein, og det ble sagt at hun var glad i både en og to drinker. Jarle Andersen hadde alltid vært et forbilde for elevene; det var allment kjent at han var totalavholdsmann og knapt tålte røyklukt. Nå gjorde han en liten grimase, rygget ett skritt for å slippe unna tobakksånden hennes, løftet på øyenbrynene, virket sånn passe kjølig uten å svare. Av og til var taushet gull, særlig hvis man ikke visste hva man skulle si. Spørsmålet hennes var avskyelig.  Noveller/ historier