Lørdagslesning: Gresset er grønnere på den andre siden

Under sykkelturen hjemover tenkte han mye på Eline. Mer enn han hadde gjort på lenge. Hun ble så nær ham igjen. Den lyse jenta med det glade ansiktet. De hadde bestandig kjent hverandre.

Ill.: Utsnitt av illustrasjon av Erlend Tønnesen.

Dagene gikk mot høst. Kveldene var blitt mørkere. De lyse sommernettene var borte, men ennå kunne han på kveldene kjenne en varme fra solskinnsdager som det hadde vært utrolig mange av denne sommeren. Han gikk slik og prøvde å ta vare på kvelden. Fulgte en sti mellom bergknausene ved havet, en sti han hadde gått mange ganger før, en sti han kjente så godt at selv om det skulle bli helt mørkt ville han finne veien. Her hadde han gått med gode tanker, men dessverre med mange tunge tanker også. Særlig de siste par årene hadde det vært mange vanskelige perioder. En gang hadde han kastet inn håndkleet. Eller det var ikke han som kastet håndkleet, det var Bodil, hans søster, som så hvilken vei det bar. Hun fikk ham inn for en måned. Han var uenig i det. Selvfølgelig var han uenig, han var alltid uenig når det skjedde, men i ettertid hadde han takket henne. Hun ble glad da.

Da han kom ut fra området han hadde spasert i, sjekket han lyset på sykkelen som sto støttet opp mot et tre på parkeringsplassen. Han var glad lyset funket, så slapp han å sykle hjemover uten lys i mørket. En bil svingte inn på plassen da han skulle starte hjemturen. Sjåføren snakket til ham. Det var Frank, forloveden til Bodil.

- Hei, Dagfinn. Vært ute og gått kveldstur? sa han.

Dagfinn nikket og strekte hals for å se hvem som satt i passasjersetet. Det var ikke søsteren hans. Han så det var en mann.

- Ser du hvem jeg har med meg? spurte Frank og slo på kupelyset.

Dagfinn så på mannen som satt i passasjersetet.

- Det er jo Gaute. Kjenner du ham ikke igjen?

Jovisst kjente han Gaute. Gaute og Eline. Det perfekte paret.

- Hva gjør han her? sa han

- En liten høsttur. Besøke gamle kjente og se gamle steder.

- Bor han hos deg og Bodil?

- Nei, han har ordna seg hytte på campingplassen.

- Hei Dagfinn, sa Gaute. - Går det fint med deg?

- Jada, fint. Det går helt fint. Har det bra. Skal sykle hjemover nå, svarte Dagfinn, satte seg på sykkelen og fikk fart på den.

De fløytet da de kjørte forbi. Dagfinn løftet på hånden. Gaute. Så var Gaute kommet tilbake for å se på gamle steder. Det var sju år siden han kom første gang. Sju år siden han kom første gang for å være med å være i oppbygningen av en elektronikkbedrift. Det var seks år siden han reiste igjen, seks år og en måned siden. Det var sommer da han reiste. Men han reiste ikke alene. Sammen med ham reiste også Eline. Det var bra han nå skulle bo på campingplassen. At han ikke skulle bo hos Bodil og Frank. Bodil ville ikke likt det. Eline ville heller ikke ha likt det.    Noveller/ historier