Klimafaste rein
I Bugøynes og omegn har vi dem nå i mange mindre enheter. Folk er vant til å se dyrene langs veiene, utenfor og mellom husene, oppe på bergene, ved sjøen, i hagene. Og når de glimrer med sitt fravær i en dag eller to, så spør alle;
Klimafaste rein Tekst& foto: Randi Irene Losoa
I Bugøynes og omegn har vi dem nå i mange mindre enheter. Folk er vant til å se dyrene langs veiene, utenfor og mellom husene, oppe på bergene, ved sjøen, i hagene. Og når de glimrer med sitt fravær i en dag eller to, så spør alle;
Det ble så tomt og øde her, hvor er reinen
Men la det være sagt med en gang, folk i området er klinkende klare over den merkelige og krevende vinteren som både to og firbeinte står i. Og man skjønner at beitende må ha store problemer.
Ledes vekk
Her ute på Bugøynes ser vi på denne årstida mye mer rein enn vanlig. Allerede tidlig denne vinteren kom de første dyrene sigende ned fra fjellene til sjøen. Det høyeste punktet i Bugøynesfjellene er ikke mange meterne unna 500, og det er nokså vilt der oppe.
Snøen la seg i store mengder, men så kom mildværet, ikke bare i en, men flere omganger. Det medførte til beiter som ble fullstendig låst, slik har ståa vært siden midten av januar.
Ut på etterjulsvinteren kom utøverne til Bugøynes, nå skulle dyrene ledes vekk herfra.
-Men vi registrerer at de trekker tilbake, de eneste tilgjengelige beiteområden er nede ved sjøen mellom Bugøynes og Karlebotn, sier en av utøverne, Piera Jarre Smuk.
Kalvingslandet
Rein på veiene.
Og det er der vi ser dem. Hele veien fra Karlebotn, til Brannsletta og på Bugøynes siden og fiskeværets nærmeste områder. De kommer på skrå ned fra fjellene som følger Mosedalen, ned til lyngmarkene, bergene og de rusler mellom husene før de fortsetter til sjøen eller de prøver å få i seg den svarte laven som ligger på bergene. Kalvene følger mødrene, flokken med bukker går for seg selv., slike enheter ser de ut til å ha delt seg opp i.
Og de beiter langs veien helt opp til Brannsletta. Og når man kjører videre derfra i retning Varangerbotn, så ser vi dem spredt hele veien til Varangerbotn.
-Kalvingslandet er under mye snø og is, så nå venter på at det skal slå til med mildvær med påfølgende smelting. Reinen trekker ikke ut til halvøya før forholdene har bedret seg, derfor denne tilbaketrekkinga vi ser nå, avslutter Piera Jarre Smuk.
Når flokkene forsvinner herfra, så vil vi her ute på Bugøynes få et tomt landskap. Og i morges den 29. mai kom utøverne kjørende til Tyttebærsletta og kjørte ut og til fjells, i skrivende stund er flokkene sannsynligvis over alle hauger. -Det har lovt mildvær i tida fremover så vi tror vi skal få dem med oss nå, sier Jarre Smuk.
'Vi er blitt godt vant med dyra som er blitt regelrett «klimafast» sammen med snøspurvene. Også de skulle ha vært på vei nord- og nordvestover., men de er fortsatt her. I fjor landet de første spurveflokkene 24. mars og fortsatte den lange reise den 13. samme måned. I år kom de 29. mars og er fortsatt her.
Rein på bergene. Tidligere offentliggjort i Sagat.