Hobby i tusenvis av biter
Eilert Saua (82) bor på Nyborg fra sen høst og til april måned. Men når sjøfuglene klargjør seg for årets hekking, så starter han den lille snertne mopedbilen og kjører til hjemplassen sin, som er Åpenvik ved Brannsletta.

På omsorgssenteret i Nyborg i Nesseby kommune bor blant annet Eilert Saua (82 år) fra Åpenvik. Det er en mann med hjerneceller i fullkommen orden. Og det må han, fordi han må ha et ryddig og sikkert system til hobbyen sin.
Tekst/ foto: Randi Irene Losoa
Eilert Saua (82) bor på Nyborg fra sen høst og til april måned. Men når sjøfuglene klargjør seg for årets hekking, så starter han den lille snertne mopedbilen og kjører til hjemplassen sin, som er Åpenvik ved Brannsletta. I mange år var han og ble den eneste beboeren her etter at foreldrene gikk bort.
Nå er det sen høst og han gjør seg klar for vinterdvalen. Det vil si; fra nå av og etter hvert som vinteren går, så blir Åpenvik satt på vent. I stedet får hobbyen hans full oppmerksomhet.
Allsidig mann
Da vi kom på besøk, så hadde Eilert bodd i sitt andre hjem på Nyborg i ei uke allerede.
-Det er godt å bo her, jeg slipper å hanskes med vinterens ekstra gjøremål, her får man alt man trenger, reflekterer han. Han ble redusert for noen år siden, dermed måtte han ha litt tryggere rammer i hverdagen og spesielt i vinterhalvåret. Da kan han prise seg lykkelig over å få eldes i hjemkommunen Nesseby. Han bor på hjemplassen sin Åpenvik om sommeren. Hit ned må veien holdes åpen vinteren igjennom, og de strabasene ble for tøft å håndtere selv for en altmuligmann som Eilert Saua. Å ha en leilighet her på omsorgssenteret passet derfor svært godt for en bruker som Eilert.
Eilert Saua jobbet i Havnevesenet i en årrekke, deriblant ned sjeeten i Bugøynes i 1970, deretter på AS Sydvaranger, og til slutt på reinslakteriet i Bugøynes. Samtidig drev han det vesle småbruket sitt i Åpenvik, sauedrift og fjordfiske. Foreldrene hans la grunnlaget for tilværelsen her. Etter hvert ble de borte, men Eilert holdt liv i småbruket.
Godt humør
Eilert Saua har en romslig leilighet, og det må han nesten ha, han trenger plassen. Vi må nesten føye til at tidligere så strikket Evert selv alt han trengte av tilbehør. Men slitasje endret fingene hans, en tommel er så å si ubrukelig. Å strikke krever at de viktigste fingrene er funksjonelle.

NESSEBY KIRKE: Puslespill med Nesseby kirken. Til sammen har han 30 puslespill som er ferdig montert.
-Det ble til at jeg kastet mine øyne på puslespill. Det måtte vel være noe å fordrive tida med, forteller han og ler. Han er en mann med mye godt humør, latteren sitter løst, smilene også. For ikke å glemme glimtene i blikkene hans.
Snart ble det ene puslespillet etter det andre satt sammen. Store spill, med 2500 brikker, 3000 også. Men mest om lag 1000 biter. Noen kom til han med lokale motiv som var gjort om til puslespill. Vi finner Nesseby kirke i stablene med puslespill. Og fiskeflåten i Nesseby havn. Han trekker ut stabelen med puslespill fra boden. Mange henger på veggene. Noen er pynt i leiligheten. Ball-puslespilll var nytt for artikkelforfatteren, og globusen. Fyrlykten også, fyrlykt med lys.

BALLPUSLESPILL: Dette var nytt for artikkelfortfatteren, ballpuslespill, den ene er for øvrig globus-puslespill.
Tusenvis av biter
Men det vi egentlig fikk nyss om sist sommer var et gigant-puslespill. Men Eilert ba oss om å vente litt med den saken. Og vi ventet helt til puslespillet var ferdig montert.
Da vi hadde sett på alle de 30 ferdig innrammede spillene han har i lageret sitt og på veggene, så spurte vi etter det store spillet som vi hadde snakket om.
-Så du ikke den, spurte han, - den henger jo ute i korridorveggen her?
Vi gikk ut. Og der hang det, i ramme på korridorveggen. Løpende hester gjennom gresset satt sammen av 13.200 puslespillbiter, bildet er 2.95 meter bredt og måler 1.35 meter høyt.
Vi blir målløse av synet. Og Eilert Saua ler.

HESTER: Her har vi gigant-puslespillet. Det dekker en del av korridorveggen på Nyborg omsorgssenter. Og består av utrolige 13200 puslespillbiter som Evert Saua har puslet sammen.
-En finlender kom til meg med puslespillet. Det var delt opp i seks deler, man satte sammen et parti i slengen. Allerede under første del fikk jeg problemer. Det sa stopp. Jeg kom ikke en eneste brikke videre. I papirene som fulgte med puslespillet ble det advart mot å blande sammen partiene. Men jeg tenkte at jeg er jo nødt til å åpne en til, det må jo være feil en eller annen plass. I det jeg skulle til åpnet posen til del nummer ro i bildet, så løsnet det, forteller Evert og ler hjertelig. Og føyer til at da gikk det unna.
Hvor lang tid han brukte på dette puslespillet, vet han ikke. Det ble puslet når han hadde tid og lyst.
-Men det har jo gått noen timer, kommenterer han og ler igjen.
En ting er sikkert, man må ha ro når man jobber med puslingen, man kan ikke ha forstyrrelser rundt seg.
Hvilke puslespill planer han har i tiden fremover, er han ikke sikker på.
-En dag dukker det opp noe, man må like motivet, kjenne at lysten til å sette sammen bildet dukker opp. De må ikke være for mørke, helst i klare rene farger, forklarer han.
Hjernecellene til 82 åringen Eilert Saua er det garantert ikke noe i veien med. Å sette sammen13 200 puslespillbiter er ikke noe for hvermansen, man må ha tålmodighet og vite hvor man legger den den neste blant 13200 brikker.
En ting er sikkert, Eilert Saua må vel være den lokale Puslespillenes mester, nå mangler bare en utstilling.

PORTRETT: Evert Saua, 82 år.

HJEMPLASSEN: Åpenvik. Bildet tatt i september 2024 Foto: Vilfred Ingilæ
Artikkelen har tidligere vært offentliggjort i avisa Sagat, 23.10.2024.