Fiskerimelding uke 27

Fiskerimelding og litt til. For tida er det stort sett krabbe som leveres i Bugøynes. Og det vil vel bli litt flere leveringer ettersom ungdomsfiske etter krabbe også er i gang nå. Men så langt har det vært stille på fjorden i juni og juli, sammenlignet med tidigere år. Der sommeren senest i fjor for mange var full aktivitet med sjølaksefiske, har denne sommeren så langt vært en evig jag etter aktiviteter på land i et forsøk på å holde kroppen i gang og sykdommer på avstand. Mens sjølaksefiske var tillatt var det lett å glemme den vonde skulderen, hanglende kneet og andre hverdagslige ondter. I år har man hatt tid nok til å kjenne etter. I år har sjølaksefiskerne i Varangerområdet, og de fleste andre steder, tatt sin del av ansvaret for å bevare atlanterhavslaksen, berge villaksen. Mange av de som nå står på land har drevet med dette fisket siden tidlig ungdom.

Jeg tenkte virkelig, da alvoret gikk opp for meg at det måtte en innsats til for å redde villaksen, da bestemmelsen om at det skulle bli forbud mot sjølaksefiske i nesten hele Finnmark kom på bordet, at nå, nå skjedde det endelig noe. Faktisk forventa jeg at elvefiskerne i fylket reagerte med å stille seg solidarisk med sjølaksefiskerne og forlange at også alle elvene måtte stenges for fiske, dette for å vise at også de forsto alvoret, at også de var villig til å ofre noe for å gjøre et forsøk på å berge villaksen. For å vise at vi i Finnmark kanskje forstår mer enn de bestemmende myndighetene lenger sør i landet har forstått. Der har jo laksefiske i elvene fortsatt selv om sjølaksefisket er faset ut i de fleste områdene. En merkelig måte å verne om villaksen på. Resultatet er at villaksbestanden stadig har gått nedover. Vi kunne sammen ha vist dem at det er alvor. Jeg tror faktisk at de fleste sjølaksefiskerne er enig med meg, at de ikke har noe imot å ta en pause om elvefiskerne gjør det samme.

Så naiv er jeg. Men det skjedde selvfølgelig ikke. Nå fokuserer det stort sett på hvordan man skal bekjempe russelaksen (pukkelaksen) og det snakke med store ord i media hvilken stor innsats de skal gjøre i den kampen. I elvemunningene. Helsides reportasjer i avisene viser heltene i aksjon. På øversida av fellene står stangfiskerne og fisker etter atlanterhavslaksen som slippes forbi.

Det minste de i alle fall kunne gjort, de som har fått tillatelse til å drive med forsøksfiske, og de som tar russelaks i forbindelse med notkast i elvemunningene, feller o.l. før laksen går opp i elva og fortsatt er menneskemat, var at de ga beskjed til alle sjølaksefiskerne som er kasta på land at de kan komme og få et titalls russelaks gratis til eget bruk. Som de kan røyke, salte koke, steke eller lage fiskekaker av. Den beskjeden får vi nok aldri. Da gir man heller laksen til hundene.

Kan man bli mer naiv enn det jeg har vært? Det tror jeg ikke. Eller kanskje, likevel?

Hvis jeg tror at kongen vår avlyser årets laksefiske i Altaelva med begrunnelsen av at han slår et slag for den rødlista atlanterhavslaksen og oppfordrer andre elvefiskere til å gjøre det samme? Samtidig som han på den måten viser solidaritet med sjølaksefiskerne og deres langvarige bidrag for å holde en levende kystkultur fortsatt i livet! Viser at han også er sjølaksefiskernes konge.

Er jeg så naiv at jeg tror det?

Tekst: Vilfred Ingilæ                    Forsidefoto: Arkivbilde. Frank Emil Trasti

Fangster levert i Bugøynes av båter registrert i Sør-Varanger i uke 27.

Tallene som følger her er offentlige landingsopplysninger henta fra Norges Råfisklags fangstregister. Med forbehold om mulige feil. Fangsten er levert til Norway Shrimp AS.

Dansken 504 kg reker med trål, Millenniumskråka 144kg krabbe med teiner, Lysstrålen 170kg krabbe med teiner, Bugøy 279 kg krabbe med teiner, Mathias Samuelsen 22 kg krabbe med teiner, Esben Anders 28 kg kveite med garn, Vognfjorden 32 kg krabbe med teiner. 

Stekt russelaks. Foto: Vilfred Ingilæ