Et lite fotballnotat

Ikke minst nå når Solskjær måtte gå som manager i Manchester United, noen kroner rikere, men likevel.

For å skrive litt om den store verden, og ikke bare om lokalhistorie, tar jeg en liten historie fra verden utenfor. Det handler om fotball, som også var veldig viktig her i bygda da I.L.Bølgen hadde sin storhetstid. Og ikke minst nå når Solskjær måtte gå som manager i Manchester United, noen kroner rikere, men likevel. Manchester United har sine tilhengere her også. Også historiene om Solskjær er mange, alle aviser med litt respekt for seg selv må ha en i dag.

Her i nettavisa skal jeg fortelle min historie om Solskjær. Den er fra fjellene i Tyrkia fra et område som heter Kapadokia. Var på ferie i det området sammen med Bjørg og andre fra Vestlandet. Vi kjørte rundt med buss fra sted til sted. På tur ned fra fjellene fikk vi feil på bremsene og måtte stoppe ved en liten kafe. Den var stengt, men det virket som det var en privat sammenkomst der. Jeg tenkte at et eller annet sted må det vel gå an å få seg en kopp kaffe. Til slutt fant jeg en åpen dør og kom inn på et kjøkken med folk i alle alder, en storfamilie. De var opptatt med forskjellig matlaging, sansynligvis til gjestene inne i kafeen, og tok ikke særlig notis av meg. Hadde nok med sine gjøremål og virket direkte avvisende da jeg prøvde å henvende meg til dem. Bare to yngre gutter viste litt interesse for skapningen som sto i døråpninga. De studerte meg inngående. Vi var ikke i nærheten av å snakke samme språk oppdaget jeg fort da jeg prøvde å få igang en samtale. Ikke før jeg sa Ole Gunnar Solskjær. Manchester United. Da svarte den ene av guttene ganske raskt. Riise. Liverpool. Norway, sa jeg. Tromsø, fikk jeg tilbake som svar. Besiktas. Så husket jeg at Tromsø hadde spilt to kamper mot Besiktas i Europaligen. Stort mer skulle det ikke til før de plutselig forsto at jeg ville ha kaffe. Jeg fikk min kaffekopp, og ikke lenge etterpå tok guttene kontakt med den tyrkiske reiselederen vår og det ble servert te til alle i bussen, mens vi venta på at en ny buss skulle komme og ta oss med ned fra høyfjellet.

Det var vel eneste gang på hele turen at vi kom i kontakt med lokalbefolkningen under den meget godt organiserte gruppereisen i Tyrkia. Billig var den også ettersom den nok var sponset av den tyrkiske stat.

Bildet viser for øvrig et notat fra rundturen i Sør-Varanger Avis.