Dagen i dag
I dag er det 80 år siden Norge igjen ble selvstendig etter fem års okkupasjon av Hitler-Tyskland. Det var den dagen mange trodde vi tok avskjed med nazismen som ideologi.
Utdrag fra Store Norske Leksikon.
Bugøynes ble kvitt sine okkupanter 28. oktober 1944 da den tyske krigsmakta, med batterisjefen på Bugøya i spissen (Paul Flach) tvang eiere av fiskebåter i bygda til å transportere sine soldater vekk fra Bugøya og til Gornitak inne i Varangerfjorden. Dette for å hindre at han og hans soldater ble avskåret her ute på nesset mens Den røde armé fra Sovjetunionen var på full fremrykking på vei mot Tana. Falch gjorde som enhver god offiser skal gjøre. Redde sine soldater! Dette ble han også dekorert for 4 dager etter at han fratrådte kommandoen over kystfortet på Bugøya. Da ble han forfremmet til Oberleutnant, med virkning fra 1. januar 1945. Tre uker senere, den 30. januar, ble han dekorert med Krigsfortjenestekorset av 1. klasse med sverd. To dager senere ble han beordret til Kystartilleriavdeling 480, som var evakuert fra Tana og hadde satt opp sine gjenværende batterier omkring Ullsfjorden.
Flach oppholdt seg i nordområdene, Norge og Finland, mesteparten av den 2. verdenskrig. Blant annet var han i Liinahammari-området i rundt et år, og også der ble han dekorert med Krigsfortjenestekorset av 2. klasse med sverd, den 10. mars 1943.
Deler av opplysningene overfor er henta fra Rune Rautios skrifter, mens andre uttalelser er mine egne og står selvfølgelig for min egen regning. Det er ting jeg har resonert meg frem til ved hjalp av det jeg mener er lesning, lytting og kritisk tenkning. Er det noen i Kanongruppa Bugøynes-kanonen/ Helselaget som ønsker å «sable» denne tenkninga så er de velkommen med innlegg på denne sida.
Forøvrig ønsker jeg alle en god dag og håper våre statsmenn snart for alvor tar innover seg at det ikke er nok å reise fra møte til møte og etterpå erklære til journalister på TV at det er «skremmende ting man er vitne til» i dag. Det som skjer i våre nære nærområder i Ukraina, men også det som skjer en times flyreise lenger borte, i Gaza og andre steder. Det er våre nærområder det også.
Eller skal vi bare vente til statsmenn har snakka ferdig og vi som gode nordmenn kan reise ned til Gazas nyrestaurerte strender og kose oss i nye ferieleiligheter med utsikt til hav så langt vi klarer å se, mens vi innimellom lurer på hvor alle de som en gang bodde der ble av? Hvor ble det av de lokale barna?
Og hvorfor kan vi boikotte Russland mens andre land er fredet?
Lenken under fører deg til en vise av Otto Nielsen.