Brev fra periferien: Om å legge seg flat og krype til korset

Men så begynte man å skru til tommeskruen for å hanke inn oss pensjonister i utbrytergruppa som nesten levde på siden av samfunnet uten BankID, sammen med de andre bandittene. 

Siden vårvinteren 2020 har jeg klart meg utmerket uten BankID. Da mistet jeg min BankID på grunn av flere påfølgende feiltastinger og måtte dermed legitimere meg på nytt på posten for å få ny BankID. Da jeg skulle identifisere meg viste det seg at mitt pass var gått ut dagen før jeg møtte opp på posten. Deretter lot jeg det hele være. Brydde meg ikke om å få nytt pass da pandemien slo til og jeg klarte meg utmerket i nærområdet uten pass. Selv grensen over til Finland var stengt.

Det viste seg at det gikk utmerket godt å leve uten BankID. Og ettersom kjeltringene begynte å ta i bruk andres BankID, og avisene stadig vekk skrev om svindel og forsøk på svindel med nevnte BankID, levde jeg mer enn utmerket godt uten dette oppskrytte påfunnet som skulle gjøre livet lettere for alle. Jeg levde et godt liv uten.

Men så begynte man å skru til tommeskruen for å hanke inn oss pensjonister i utbrytergruppa som nesten levde på siden av samfunnet uten BankID, sammen med de andre bandittene. Også vi er moderne mennesker med rabattkort og kredittkort og Mastercard og hva de nå heter alle de kortene som blir kasta etter oss i forbrukersamfunnet. Medlemskort med diverse fordeler må heller ikke glemmes. De som gir deg «tre for to» selv om jeg bare har bruk for en.

Det starta med at jeg ikke lenger fikk tilgang til å overføre de svimlende summene jeg hadde spart opp på rabattkort til min ordinære bankkonto, hvis jeg ikke kunne logge inn på min side med BankID. Men det kunne selvfølgelig ordnes hvis jeg møtte personlig opp der jeg hadde registrert meg som medlem. Jeg hadde opprettet mitt medlemskap i Kristiansand, så nå står de svimlende summene fortsatt inne på konto. Men hvem vet, det kan komme dårlige tider og da er det godt å ha litt i reserve. Selv om de er i Kristiansand.

Sakte men sikkert ble det lagt ut forskjellige snubletråder for å gjøre sitt til at tilværelsen min ikke skulle være så enkel og bekymringsløs her nord «in the middel of nowhere» for å være litt internasjonal. Langt nord i Gokk på godt norsk. Som en mann med stålkontroll og god styring på økonomien var det likevel en spesiell ting som gjorde at jeg måtte legge meg flat og krype til korset likevel.

Så de er utspekulert. De vet å ta kontroll over oss som bor i distriktene og dessverre må bestille noe på nettet av og til selv om de fleste har en sjå på eiendommen hvor man kan finne det meste man trenger bare man har tid til å lete.  

Mens jeg tidligere kunne motta varer jeg bestilte på nettet og betale i ettertid, når jeg hadde mottatt og sett varen, ble det slutt på dette. Nå gikk det plutselig ikke å handle på nettet med kredittkort uten å identifisere seg med BankID.

Så de er utspekulert. De vet å ta kontroll over oss som bor i distriktene og dessverre må bestille noe på nettet av og til selv om de fleste har en sjå på eiendommen hvor man kan finne det meste man trenger bare man har tid til å lete. Skruer, spiker, vannrør, koblinger, fiskekroker, dørhåndtak, fliser, et stykke ovnsrør, gamle kastebokser og andre viktige ting som støvsugerslanger fra utdaterte støvsugere. Og finner man det ikke i sin egen sjå så finner man det garantert i naboens. Og tid har vi nok av her vi går og suller og ikke gjør et dagsverk. Men så hender det en sjelden gang at man trenger en eller annen ny duppedings for å holde seg oppdatert.

Og når jeg tidligere handlet med mitt vanlige bankkort kunne jeg bestemme at jeg skulle ha tilsendt faktura og betale den etter å ha sjekket varen. Da foretok man bare en kredittsjekk og fant ut at jeg var kredittverdig. Men det ble det også slutt med. Kredittsjekken ble fortsatt foretatt, men for å gå videre krevde man plutselig BankID i tillegg.

Uten BankID er det bare en ting å gjøre. Betale på forskudd. Og alle litt oppegående mennesker vet jo hvordan det kan gå. Betaler man kontant på forskudd kan man sitte med skjegget i postkassa før man vet ordet av det. Da kan man risikere å få en forhåndsbetalt murstein i posten, eller stein, eller trekloss eller hva det er de sender avgårde til folk som betaler på forskudd om man skal tro det avisene skriver, og det skal man jo gjøre i noen tilfeller, men slettes ikke bestandig. Det meste skal man ta med en klype salt, særlig i vår tid, selv om uttrykket stammer fra Pinius den eldres tid.

Da var det altså bare en ting å gjøre; legge seg flat, krype til korset, skaffe seg pass eller nasjonalt ID-kort og bestille ny BankID. Det er makta som rår. For ikke å si pengemakta.

Å skaffe pass eller nasjonal ID-kort gikk greit. Bestilte time i Tana og stakk innom politistasjonen. Fort gjort og ingen ventetid. Og det nasjonale ID-kortet fant ganske raskt veien til postkassa.

Det neste var å gi beskjed til banken om at man var klar til å slutte rekkene igjen. Og rimelig fort kom det beskjed om at jeg hadde et brev i posten som jeg kunne få ut bare jeg tok med meg min nasjonale ID-kort. (Her bør det jo nevnes at for å få det kortet (eller pass) så måtte jeg identifisere meg med sertifikatet. Det holder for å få både pass og nasjonalt ID-kort, men ikke BankID! Forstå det den som kan. Jeg forstår det ikke).

Så enkelt var det altså! Like enkelt som i gamle dager da man henvendte seg til Henry Berg, nesten uansett hva man skulle ordne. 

Så jeg tok med meg min nyervervede nasjonale ID-kort. Det ble scannet inn både forfra og bakfra og kanskje fra sida også for alt jeg vet, men så var den saken grei. Brevet ble utlevert. I den sto det bl.a: «Du har nylig vært i kontakt med oss fordi vi har behov for å få kopi av legitimasjonen din. Gjennom å legitimere deg og signere for å få utlevert dette brevet på postkontoret, hjalp du oss med å innhente mangelfull dokumentasjon. (...) Det er ingen grunn til å bekymre seg, og du trenger ikke ta kontakt med oss for å kontrollere om vi har mottatt dokumentasjonen, det tar postkontoret seg av.» Og når det gjaldt selve bestillinga av BankID skulle de ta kontakt.

Så enkelt var det altså! Like enkelt som i gamle dager da man henvendte seg til Henry Berg, nesten uansett hva man skulle ordne. Alt går elektronisk i dagens samfunn. Det er det enkleste. Det gjelder bare å være litt framoverlent, eller «framme i skoan» som det heter i dag. Framoverlent hører allerede fortiden til.

Så jeg satte meg godt tilbakelent i godstolen og venta på det som skulle skje videre.

Et par uker etterpå plinga det inn en melding på mobilen. Den kom fra banken min, og der sto bl.a. følgende:

«Vi har mottatt legitimasjonspapirene dine fra Posten, men vi mangler kopi av baksiden av ID-kortet + at RFID brikken ikke er lest. (noe som er en forutsetning dersom du ønsker BankID)Dette innebærer at vi må gjennomføre en ny legitimasjonskontroll. Vi beklager ulempene dette medfører. Om noen dager vil du motta en hentemelding fra posten i form av epost/SMS, og kan da dra til postkontor/post i butikk for gjennomføring av ny legitimasjonskontroll. Dersom du ønsker å bestille BankID må du legitimere deg med pass eller norsk nasjonalt ID kort da dette er et krav for å kunne bestille BankID.»

Ikke like enkelt som da Henry Berg gransket meg fra topp til tå og fastslo at det var jeg som sto der, bare nesten.

Og så plinget det like godt inn en ny melding rett etterpå. Også den fra banken. Det mangler ikke på service. I den sto det:

«Hei, Ny legitimasjonskontroll er på vei til deg. Vi anbefaler deg å hente den med pass, men det er ikke et krav. Med pass kan du seinere bestille BankID uten å måtte legitimere deg på nytt. Når du signerer på Posten, pass på at signaturen er lik den på legitimasjonen din. Har du utenlandsk pass? Da må du i tillegg ta med bekreftelse på det norske fødselsnummeret ditt. Det kan være et offentlig dokument fra Skatteetaten eller et bankkort fra annen bank.»

Det neste er vel at det kommer en melding hvor jeg skal svare på hvordan jeg har opplevd kundeservicen på en skala fra 1 til 10!

Og nå er jeg ikke helt sikker på om jeg kan få BankID ved hjelp av nasjonalt ID-kort. Det står ingen ting om det i den siste meldinga. Der står det at jeg må ha pass.

Men en oppmuntring har jeg fått i denne uka. Det kom også et brev fra min gamle bank. I posten. Ikke elektronisk. I den står det skrevet svart på hvitt at mitt kundeforhold til dem blir avsluttet den første oktober hvis jeg ikke gjør noe for å hindre det.

Hurra!

Og det helt uten å løfte en finger!