Verdens største levende organisme

Kanskje du har den levende organismen i hagen din? Eller i nærmiljøet? Treet som skyter nye skudd meter etter meter. Vi skriver om treslaget osp. Eller asp. Ingen trær oppfører seg så målbevisst som aspen.

                                                                                                                    Tekst & foto: Randi Irene Losoa

Asp (Populus tremula) tilhører poppel-slekten. Men hører også til treslagene som vokser i arktisk natur og finner seg til rette sammen med både bjørk og rogn.

Mange har sikkert hørt om begrepet «skjelver som et aspeløv». De lyse store grønne bladene rasler ved den minste vindpust. Aspen ellet ospen her hos oss er det siste løvtreet som springer ut på forsommeren. Og det siste som feller løvet.

Liten og skjør

For over tretti år siden plantet undertegnede noen få asp i hagen, en hage som ikke hadde andre vekster enn krøkebærlyng og kratt som stakk opp av grusen. Asp hadde vi sett enkelte steder. Og lurt på hva det var slags trær med sine lyse blader som vokste i egne lunder midt i tett mørk og robust bjørkeskog.

Vi hentet noen aspe «avleggere» ved Byluft, like ved Svanevann som ligger tett inntil E6 (på sørsiden av Varangerfjorden, Nesseby kommune). Og et sted langs Bugøynesveien. På disse to stedene hadde vi sett små lund med asp. Den første aspen som ble satt ned, var fra Byluft, to små stakkars trær som hadde bare et par greiner med noen blad på toppen og en nokså lealøs rotklump. Året etter var veksten i gang. Året etter tok vi opp enda et lite tre til, nå ved Bugøynesveien. Her hadde den vesle aspe-lunden slått seg ned mellom store og små steiner ved et berg og det var fryktelig vanskelig å få opp den vesle puslingen. Men egentlig hadde det holdt med de to tynne Byluft-trærne. Som nå, i 2025, har passert hustaket og det største lerketreet. Og som er i ferd med å invadere hele nedre del av hagen, det vil si; både i og langt utenfor hagegrensen. Så pass at hver sommer må vi fjerne de mest innpåslitne aspene. De som tar seg til rette tett inntil grunnmuren for eksempel.

BYLUFT-ASPEN: Høy, slank og staut stamme, nokså utsatt for sørvestlige vinder, men trærne utvikler musklatur til å tåle det, det skal mye til før de knekker. Dette treet har fått vokse her i over 30 år og rager over hustaket og det høyeste lerketreet. Mens den vesle aspelunden den ble hentet fra ved Byluft fortsatt er heller småvokst.

Mange titalls meter

Bugøynes-aspen er imidlertid fortsatt litt krokete og tregere, det samme er visst avleggerne også, kanskje det er genetisk? Altså er det slik fatt: Hele hagen ville vært full av asp hvis vi ikke hadde avgrenset spredningen. Vi finner de nye skuddene flerfoldige titalls meter fra mortrærne, til og med på den andre siden av huset.

De andre trærne vokser sent, med unntak av rogna. Bjørka sprer seg med sine små lette frø som har vinger, her gjør vindene jobben. Rogna sprer seg via rognebærene som fuglene frakter omkring. Derfor kan man finne rogn som vokser på de utroligste steder.

Tilpasningsdyktig

Aspen er gammel. I Utah i USA fins den i en aspeskog som er 80 millioner år, men der heter aspen Pando og dekker cirka 430 000 kvadratmeter. De skuddene er genetisk identiske med mortreet , de er som en levende koloni. Pando har et enkelt og massivt rotsystem som har spiret tusenvis av genetisk identiske stengler. Og regnes dermed for å være den største og tyngste organismen på jorden, som har overlevde flere istider.

Økningen av asp i hagen var årsaken til at vi lurte på hva det var som skjedde, skulle aspen fortrenge alle andre trær og overta hele området? Denne sommeren har den regelrett vært aggressiv, det har dukket opp asp over alt og langt ifra mortreet. Derfor denne artikkelen, aspen som vi har i den ene delen av og utenfor hagen er egentlig et spesielt og enkelt individ.

Vi fikk svar på en av vår naturs utfordringer, nemlig å sikre livets videre gang.

(KILDE: Google og ChatGPT).                                                    Tidligere offentliggjort i avisa Sagat