Utvikling i Finnmark er et forsvarstiltak av Jan Oskar Walsøe
I flere århundrer har vi vært en gullgruve for kapitalsterke krefter i sør. De ressurser vi har hatt utenfor stuedøra, har blitt effektivt «plyndret». Alt fra fisk til mineraler har forsvunnet sørover.
Varangerfjorden med Bugøynes i forgrunnen og Vadsø på den andre sida av fjorden. Foto: VEI
I sør sitter nå folk og kaster skjelmske blikk mot oss og våre strømmålere her i nord. Mens de betaler 8-9 kroner per kilowatt-time, er prisen hos hos 25 øre. Det er vi selvsagt glade for. Dessverre er det stadig flere i sør som skal ha tak i den billige nordnorske krafta for å bruke den i sør. Manglende overføringslinjer mellom nord og sør har så langt forhindret nok en utplyndring av nordnorske ressurser.
I flere århundrer har vi vært en gullgruve for kapitalsterke krefter i sør. De ressurser vi har hatt utenfor stuedøra, har blitt effektivt «plyndret». Alt fra fisk til mineraler har forsvunnet sørover. Vi har knapt hatt skatteinntekter fra råvareproduksjonen. Fisken forsvinner i store mengder ubearbeidet ut av Finnmark og gir arbeidsplasser og inntekter lengre sør. Den utviklingen har vart lenge. I min ungdom var A/S Sydvaranger for eksempel en stor skattebetaler i hovedstaden, men produserte i Kirkenes. Det var i Oslo hovedkontoret lå.
De siste befolkningsstatistikker viser urovekkende, for ikke å si skremmende tall her lengst i nord. Verst er situasjon i Øst-Finnmark som er i ferd med å bli tømt for folk. Det har vært en villet utvikling fordi befolkningsstørrelse er helt avhengige av politiske vedtak. Regionreformen "tømte" for eksempel Vadsø da Finnmark skulle inn i tvangsekteskap med Troms. Flytting av NRK fra Vadsø til Alta har ikke bare gitt oss dårligere nyhetsdekning, men fratatt Vadsø viktige kompetansearbeidsplasser.
Sør-Varanger har en alvorlig befolkningsnedgang. Den er ikke minst alvorlig i disse dager når vi ser hvordan vår nabo i øst viser fram sine destruktive krefter for å knuse en nabostat ved bruk av militær makt. Men ukrainere har vist at det ikke er mengden våpen som er avgjørende, men viljen til å kjempe for sin frihet. Russerne har møtt en befolkning på 40 millioner som står opp mot krigsmaskinen.
Et befolket Finnmark er viktig i det geopolitiske spillet vi i stadig sterkere grad vil oppleve. Da er det viktig at forholdene blir lagt til rette for å utvikle fylket og nyttegjøre seg og bearbeide de ressurser som finnes i vårt område. Det må bo folk i et område som skal forsvares! Da er god tilgang på billig kraft viktig for å utvikle levedyktige samfunn. Vi må bruke krafta i nord til å bygge opp sterke sivilsamfunn i grenseområdene i Finnmark. En av våre styrker her aller lengst i nord er at vi har rimelig kraft.
Utover på 2000-tallet har det politiske Norge heldigvis skjønt galskapen i å bygge ned forsvaret i nord, og flytte det til Innlandet i sør. Milliarder ble brukt for å legge ned garnisonen i Porsanger, og bygge opp nye bataljoner i sør. Det norske forsvaret skulle ikke forsvare seg mot inntrenging i nord, men være i beredskap for hjelpe Nato i konflikter utenlands. Rena leir har vært leverandør av kampkraft til blant annet Afghanistan mens en jegertropp på størrelse med et par skoleklasser, har stått for forsvaret av Norge i nord. Heldigvis har dette snudd. Igjen bygges Porsanger som forsvarskommune. Det er vi som bor her, glade for.
Dessverre ser vi imidlertid at det samtidig skjer en sterk og urovekkende fraflytting fra Sør-Varanger og Kirkenes by. Den utviklinga må stanses fordi dette er et område som ikke kan og må legges øde. Sør-Varanger har i flere tiår vist seg å være en fantastisk brobygger mellom befolkningene i øst og vest. Det arbeidet må fortsette og utvikles. Det er en oppgave som Storting og regjering må prioritere ved å bidra til å bygge opp et levedyktig Sør-Varanger-samfunn. En sterk grensekommune er det beste grensevernet vi har.
Her er billig nordnorsk kraft viktig. Fylket må bygges ut til å betjene den nye grønne produksjonen som batterifabrikker og hydrogenproduksjon. Vi må utvikle sterke produsenter av den fisken som hentes utenfor stuedøra vår, og vi må bygge ut utdanningsinstitusjoner for å ta vare på ungdommen. I dette arbeidet nytter det ikke å rope på private investorer. Forsvar av Finnmark er en statlig oppgave, men de må gjerne ha med private eiere.
Utviklingen av Finnmark er så viktig i forsvar av Norge at hele denne utviklinga nærmest burde inngå som en del av forsvarsbudsjettet. Et befolket fylke er det beste forsvar vi har, om Putingalskapen skulle spre seg i øst, og kanskje utvikles av andre russiske hauker.
9. mars 2022.
https://www.jowalsoe.com/450532881