Seipæjærvislekta smir mens jernet er varmt

Ingeborg Arvola var nominert til ungdommens kritikerpris for romanen med hovedpersonen Brita Caisa. I går ble det klart at prisen gikk til forfatteren Brynjulf Jung Tjønn fra Vik for diktsamlinga «Kvit, norsk mann».

Det eldste huset i Bugøynes skal restaureres.

Ingeborg Arvola var nominert til ungdommens kritikerpris for romanen med hovedpersonen Brita Caisa. I går ble det klart at prisen gikk til forfatteren Brynjulf Jung Tjønn fra Vik for diktsamlinga «Kvit, norsk mann».

Seipæjærvislekta, som har bygdas eldste hus på sin eiendom, lar seg ikke påvirke av det, de vet å smi mens jernet er varmt. Dette huset skal nå restaureres og settes i sin opprinnelige stand. Samtidig skal det bli et historisk senter for slekta etter Brita Caisa Seipajærvi. Som nesten alle vet kom det ut en romanen om henne ut i året som gikk. Den er altså skrevet av Ingeborg Arvola som er en av etterkommerne til Brita Caisa.

Boka, «Ruijan rannalla Sanger fra Ishavet KNIVEN I ILDEN» fikk meget god omtale i landets aviser og ble også tildelt Brageprisen, samtidig som den var nominert til andre priser. Denne boka er den første av en planlagt trilogi.

Vi har vært i kontakt med to personer i Seipæjærvislekta, som ikke lenger er bosatt i bygda, men som fortsatt har et hjerte som banker for stedet der de trådde sine barne- og ungdomsår. Det er de som har dratt prosjektet i gang. Foreløpig vil de ikke å stå offentlig frem da det er enkelte av slekta, som fortsatt bor i Bugøynes, som ennå ikke er kontaktet. Men akkurat det vil være unnagjort i løpet av et par dager.

-Vi regner ikke med at det er det minste problemet, folk fra Seipæjærvislekta er som alle vet driftige folk og meget løsningsorientert. Det ordner seg nok.

De sier at i alle fall et rom i det ferdig restaurerte huset vil bli viet til bøker som omhandler innvandringa fra Finland. Og en krok av det rommet vil garantert bli satt av til hele Ingeborg Arvolas forfatterskap.

-Vi ser frem til de neste bøkene om Brita Caisa. Vi vil selvfølgelig legge stor vekt på de framtidige romanene og ser ikke bort fra at det vil bli bygdevandringer rundt i bygda med folk som oppsøker Bugøynes med utgangspunkt i disse romanene til Arvola.

Ingeborg Arvola selv sier til Bugøynes Pykeijä at hun setter veldig stor pris på at man vil inkludere hennes forfatterskap i dette huset. Hun ser på det som en ære og vil gjerne være til stede når huset skal åpnes.

På spørsmål om hvordan restaureringa av huset skal finansieres, sier talspersonene:

-Vi er jo en stor slekt så vi finansierer det delvis sjøl, men det er selvfølgelig penger å hente både fra det offentlige og fra private stiftelser. Også interessenter i Finland, som vi har kontakt med, sier at de gjerne trår til med midler slik at den finske innvandrerkulturen kan vises fram. Dette kommer til å bli «det finske hus» som andre har snakka om tidligere, men som så langt har endt opp på pratestadiet. Dessuten har vi selvfølgelig vært i kontakt med Ingeborg Arvola som heller ikke ser bort ifra at hun kan bidra med litt. Den siste boka hennes er jo også nominert som kandidat til Nordisk Råds litteraturpris. Der er det jo ikke bare ære som teller, det følger jo noen kroner med prisen også dersom hun skulle stikke av med prisen. Og som det gamle ordtaket sier; når det regner på presten så drypper det litt på klokkeren også.

De sier videre at huset skal utstyres med gamle ting som naturlig hører hjemme i et slik hus.

-Vi har jo en del sjøl, blant annet i høyloftet i det gamle fjøset i Pipola, og i verkstedet i Østersand (Sand), men hvis noen har noe de vil donere til huset tar vi gjerne imot. Sakene vil selvfølgelig bli behørlig merket slik at alle kan se hvor de kommer fra og hva historien til tingene er.

Når vi spør om hva tid dette prosjektet vil stå ferdig er de klar på at de vil sette i gang straks sneen forsvinner. Selve bygget vil bli restaurert i løpet av sommeren og høsten. Til neste år vil alt være på plass, men det vil nok ta litt tid før hele tunet er ferdig, dette er et prosjekt som vil gå sin gang. De har allerede vært i kontakt med en som er i ferd med å pensjonere seg som kan tenke seg å være guide på bygdevandringer når det blir nødvendig.

Så til neste sommer ser vi vel guiden gå gatelangs i bygda, mens han guider turister og andre som har lest Arvolas bok. Med utgangspunkt i hennes historier om Brita Caisa vil han gå på stier hans formødre gikk før ham.

VEI