Rein-klage i Bugøynes

Noen som identifiserer seg som «Publikum i Bugøynes» har fått nok av rein. Det er slutt på gamle dagers aksept fra de cirka 400 innbyggerne som en gang bodde her. 

Debattinnlegg av Randi Irene Losoa

Noen som identifiserer seg som «Publikum i Bugøynes» har fått nok av rein. Det er slutt på gamle dagers aksept fra de cirka 400 innbyggerne som en gang bodde her. Nye innbyggere har grodd opp og noen av de 160 hodene skal ha seg frabedt at rein nærmer seg stedet.

Slik lyder den klinkende klare meldingen som har gått til Statsforvalteren der man lister opp følgende punkter.

SANKAR: På Sankars vesle beitemark for storfe, sauer og rein har det alltid vært kortkuttet gress, takket være nedbeiting.

Nå er det bare reinen som dukker opp på Sankar, og med det så fortæres noe av det gamle gresset. Men nå er det slutt, hvis Publikum får det som de vil.

Med andre ord: Ingen reindrift er skal være tillatt på Sankar. De som kjenner til Sankar vil kanskje dra på smilebåndet fordi Sankar er særlig egnet for reindrift. Men Sankar er avsatt til LNFR-formål. (R står for reindrift) Derfor; vekk med dyra som beiter og gjødsler i noen korte uker, la heller turistene få slippe til.

REIN I TETTSTED: «Publikum i Bugøynes» sine boligområder og hager skal vernes for blomsterknasking. Hos oss her oppe på sletta får beplantning av en eller annen merkelig grunn stå i fred for reinen, dyrene bare går forbi, hvorfor? Kanskje man overdriver dyrenes iver etter å plage Publikum-hagene i Bugøynes?

BUGØYNESVEIEN: Til Statsforvalteren fremstilles veien omtrent som den eneste i regionen som blir bruktav kryssende dyr (elg, harer, rev, rein). Vi vet at dyr krysser veien, vi bor iFinnmark. Men vi vet at dyrene er der og kjører deretter.

Men bør man kanskje gjerde inn de to milene som Bugøynesveien utgjør, slik de har gjort med flerfeltsmotorveien, E18mellom Oslo og Kristiansand?

Det er ikke som Publikum sier at reinen alene skaper trafikksikkerhets utfordringer. Jeg for min del gruer meg mest til sommerens bobiltrafikk med sjåfører bak rattet som parkerer hvor som helst. For ikke å snakke om de skremte sjåførene som kjører i 30 km/t på den smale Bugøynes-veien. Disse kan være livsfarlige på veiene. Men også her viser vi forståelse, selv om man kanskje må kjøre to mil i 30 km/t uten å bli sluppet forbi av bobilsjåfører.

Omsorg for dyr

"Publikum i Bugøynes" er altså drittlei reinen, ikke en gang denne vinterens forferdelige fastlåste beiteforhold har noe å si for det irriterte Publikum i Bugøynes.

Medfølelse og omsorg for dyrene er fraværende.

Nå skal saker og ting vurderes her ute, nødvendige tiltak kreves bes iverksatt.

Vi får håpe reinen en gang for alle vil forstå at de ikke lenger kan bruke de urgamle naturlige trekkveiene som leder dem til maten, til kalvingsland, vinter- eller sommerbeiter. Vi får håpe simlene lærer kalvene opp til å forstå at Publikum i Bugøynes vil ha seg frabedt at dyr nærmer seg bygda.

Trivelige dyr

Kraften som driver disse dyrene sitter i genene deres. Og den sammen med innebygde kunnskaper må være sterk. Reindriftsutøverne var her tidlig i vinter for å lede dyra ut til sommerbeitene, langtids-værmeldingene indikerte nemlig mildvær. Men dyrene visste bedre. De visste at sommerbeitene ikke var klare, de snudde, og trakk tilbake til sørsidens kystlinje. Dermed hadde vi dem her igjen. Uten at det plaget oss, om vi ser bort fra det ukjente Publikum i Bugøynes.

En kommentator mener det er trivelig å få liv av dyr i landskapet, uansett om de er på bergene eller de gumler i seg gammelt hage- og veggrøftgress.

En annen mener det er morsomt at reinene kommer innom og hilser på. Ikke minst blir det eksotisk for turister, andre gjester og oss selv, sier vedkommende.

En 82 åring sier at ingen dyr burde vike for oss mennesker som har presset oss inn i revirene deres.

Så har vi de som har uttalt seg på vegne av oss alle, uten å spørre. Vi andre vil faktisk ha oss frabedt å bli innlemmet i denne hodeløse klagen på at sultne dyr kommer for å spise.

Gamle trekkruter

Utøverne har igjen ledet dem vekk herfra, det skjedde 29. april. Og de var her den 5. mai for å få med resten.

Vi får håpe at simlene lærer kalvene sine de årsbestemte rutene mellom vinter/sommerbeiter og kalvingsland. Men det kan ta tid, like lang tid som dyrenes trekkruter har vært i bruk og som vi har beslaglagt med våre hus, veier og blomsterhager. Det handler om hundrevis av år i de samme trekkrutene. Fra lenge før tamreindrifta tok til. Det er ikke bare å endre på dette fordi noen nå har fått det for seg at man ikke skal se reinsdyr i Bugøynes.

Til statsforvalteren vil jeg si, vi er mange som ikke plages av dyrenes behov for mat og tilstedeværelse. La dem være i fred. Vi har tålt og vi tåler dem fortsatt godt. De er her en stakket stund, så drar de videre.

Joda, absolutt, jeg er klar over de interne rettighetsspørsmålene innen reindrifta og bruken av beiteområder og trekkruter. Det jeg ikke forstår er hva man egentlig kan gjøre når disse dyra har brukt de samme trekkrutene på steder som Bugøynesfjell og Varangerhalvøya i flere tusen år.

Nå blir statsforvalteren av Publikum i Bugøynes anmodet om å vurdere forholdene i hht reindriftsloven og iverksette tiltak for å «bedre situasjonen». Og vi vet hva det innebærer: Bygdefolk som før har levd i fred og forståelse med reindrifta, skal settes opp mot reineierne.

Det er trist, bare trist.

Bildetekst: Blomster-lakkert rein av plast på Fjellbakken og Sankar er vel helt ok i stedet for levende, men hva sier fintfølende naturoppsøkende turister?