Krykkjene i fjellet er borte

15.07.2022

Ranvika var en gang selveste sjølaksefiskeplassen for veldig mange bugøynesværinger. Selv om både Oterfjorden, Revøysund og Holmengrå også hadde sine bugøynesværinger så var det noe spesielt med Ranvika. I tillegg lå det i leia innover mot Bugøyfjord der flere familier fra bygda hadde sine sommerboplass.

En ting som skapte liv i Ranvika var fuglefjellet. Ikke så stort i omfang, men på det meste var den hjem for 10 000 hekkende par med krykkjer. Og når eggene ble klekket og ungene myldret fram kan de fleste regne ut hvor mye liv det var. Tilbakegangene begynte en gang på slutten av 1900-tallet så vidt jeg husker. Siden har det bare gått en vei, og det i akselererende tempo.

Tidligere i sommer/ vår stanset jeg i Ranvika da jeg dro forbi med båt. Ville se hvordan det sto til. I år telte jeg 13 (tretten) hekkende par, de lå alle i en liten koloni i fjellet.

Den 4. juli stanset jeg der igjen for å sjekke tilstanden. Om krykkjene hadde fått unger vet jeg ikke, men fjellet var denne gang helt tomt for liv. Ikke en fugl. Et dødt fjell.

Noen få krykkjer har flytta inn til byene hvor de er til plage for byfolk. Resten er blitt borte. Og slik går det vel med folk i distriktene også.

I dag er det stille i Ranvika. 

Veldig stille.

Den gamle verden er i ulage.

Og det er den nye også.

Slik så det ut tidligere i fuglefjellet. På hver eneste hylle og utspring hadde en familie installert seg og det var kamp om leilighetene.

Det øverste bildet er tatt 19. mai 2022.

Tekst & foto: VEI