Kongekrabbe-eventyret i bokform

Kongekrabbe-eventyret befinner seg nå mellom to permer. Forfatter er Bugøynesværingen Øyvin Seipæjærvi.

Da han tok hånd om krabbefiske-leveransene, så sørget han for at hjemplassen ble hovedstaden for kongekrabba.

Tekst & foto: Randi Irene Losoa

Boka om kongrekrabbas etablering i Varangerfjorden har nesten 200 sider og etter den første overflatiske boktitten, så skjønner vi at her er det mye historie som for alltid vil være tilgjengelig for dagens og fremtidens folk. For ikke å glemme fiskerne selv, både de aktive, pensjonistene, ny-rekrutterte og de som kommet etter.

Monsterkrabber

Hvem kunne ane at de ni kongekrabbene som ble flyttet fra Kamtsjatka til Murmanskfjorden i 1961 skulle bli til et levebrød for fiskerne? For allerede i 1977 ble de første kongekrabbene tatt på garn i Varangerfjorden. Et av de opptrinnene husker denne skribenten godt. Det var på Vesterelvneset i Varangerbotn, en hobby fisker tilkalte oss i huj og hast – med medbrakt kamera. Den krabba måle 119 cm fra klo til klo, og var en av gigantene, eller monstrene som de senere ble omtalt som. Vi var lamslåtte alle vi som sto rundt krabba. Den aktuelle fiskeren som var en lærer, mente at det kanskje var en krabbe som var utsatt for radioaktiv forurensing. Den aktuelle filmrullen ble sendt til Sagats hovedkontor i Lakselv, bildet og reportasjen befinner seg garantert et eller annet sted i arkivene.

Første kongekrabbe

Ikke lenge etter kom overskriftene om de store monster krabbene som var i stand til å krabbe på land og som i verste fall kunne spise hunder, kalver og små barn.

Men det hele roet seg, for i 1992 ble dette landets første kongekrabbe produsert på Bugøynes og servert på restaurant i Oslo. Deretter ble det forskningsfiske i samarbeid med Norge og Russland, så ble det oppstart for det kommersielle krabbefisket. I 2004 ble det egne kvoter for turist- og fritidsfiske. Deretter går det slag i slag med lengdegrenser på båt og hjemmehørighet og kvoter som går over fra stykk til kilopris.

Og antall fiskere som hadde sunket så dramatisk, fikk en oppsving. I 2008 stanset nedgangen og for første gang siden 1983 ble det registrert økning.

Fra flyndrefangst til krabbefangst

Vi hopper over til 1999 og usikkerheten som rådet rundt kongekrabbas fremtid. Men Øyvind Seipæjærvi tok sjansen og satset. Bugøynes Kongekrabba AS ble etablert. Det var et stort og viktig sprang fra han som 12 åring satset på salg av flyndre til fangst og omsetning av de store monsterkrabbene. Og det fins neppe overdrivelse i undertittelen på boka : «Fra beskjeden forskningsfangst til milliardindustri».

Øyvind Seipæjærvi sier at han brukte et års tid på å skrive denne boka som handler om hvordan fiskere og produsenter i Finnmark, forskning og forvaltning sammen utviklet en helt ny gren innen norsk sjømat.

Vi har rukket å lese litt i boka og kan love at innholdet er fengslende for den som har stått litt på sidelinjen og fulgt med i historien om kongekrabba.

Bildet: Øyvind Seipæjærvi med rykende fersk nyutgivelse, nemlig «Historie om kongekrabbens etablering i Finnmark 1993-2023

                                                                                                                                          Tidligere offentliggjort i Sagat.