Hverdagsbetraktning: Kattene våre av Anne Ulven

Et tegn på at man begynner å dra på årene er at man begynner å mate fuglene og bli interessert i slektsforskning var det en som sa. Det er noe i det. Omtrent på dagen jeg rundet 60 skjedde det noe. Antagelig forsterket av pandemien. Ihvertfall er mitt fokus blitt veldig nært. Fokuset dreier seg stort sett om mann, katter og høner. Om hus og hage. Hva vi skal ha til middag og når vi skal handle. Og litt om grannen. Men nå litt om om kattene.

Hva slags forhold har du til katter spurte Morgan på vår første date for snart 6 år siden. Han var spent på svaret. Han hadde to katter. Jeg sa som sant var at jeg ikke hadde noe spesielt forhold til katter. Jeg betraktet meg selv som «hundemenneske», eller dvs det hadde bare blitt sånn, for hver mann så ble det også en ny hund. Det var vel egentlig mennene som var «hundemennesker». Jeg hadde bare «diltet» etter. Morgan var et «kattemenneske» og jeg «diltet» etter.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli så begeistret for katter. Men jeg ble fortapt allerede etter første møte. Da var de bare vel et halvt år, lekne og sjarmerende. Brødrene Tigern og Rasken. Tigern er «sjefen», brun, litt større enn Rasken og den mest sosiale. Den følger etter oss hele tiden. Han vil være med på det som skjer. Og vil gjerne sitte på fanget. Han er sosial, nysgjerrig og hopper gjerne opp i fanget til besøkende. Rasken ser ut som en tiger men har fått navnet fordi han er så rask. Han er ikke så sosial som Tigern, vil helst sove på dagen, er litt skvetten av seg men får «anfall» av kosebehov. Og da skal han ha kos uansett om det passer eller ikke. Han har minst ett slikt kosebehov pr. Dag, gjerne når Morgan sitter ved dataen. Da vandrer han over tastaturet og Morgan «småkjefter». Men egentlig tror jeg Morgan liker det. Ihvertfall blir ikke Rasken jaget ned så veldig ofte.

Det sies at katter ikke bryr seg om hverandre hvis de ikke er i slekt. Disse er brødre og de bryr seg veldig om hverandre. De går ut sammen, går på jakt sammen, kommer inn sammen og spiser sammen. De leker og slåss. De hjelper hverandre med vaskinga. Men de er jo katter og individualister også. Jeg visste ikke at katter kunne være så forskjellige.

Tigern er «min». Han hører når jeg står opp og venter på meg utenfor soveromsdøra. Og blir med på badet. Han følger etter meg ned trappa og kan ikke raskt nok komme inn på kjøkkenet. Det er nok mest for å få mat. Men også kos. Når kaffen er klar går jeg inn i stua for å sette meg i den blå sofaen med utsikt over de svenske åkrer. Tigern følger etter men er litt treg av seg og setter seg gjerne for å ta en ekstra morgenvask. Da kommer Rasken som et lyn fra klar himmel og legger seg i fanget mitt. Lukker øynene og fortsetter å sove. Tigern ser litt fornærmet ut og legger seg på gulvet. Og venter på ny sjanse.

Morgan står opp litt etter meg og da er det som om kattene vil fortelle hvor glade de er for at alle er samlet. Da legger de seg ned på rygg for å bli klødd og klappet på. Og «prater».

Vi har katteluke. Det betyr at kattene går ut og inn som de vil. Det betyr også at vi får inn både mus, fugler, ekorn, huggorm mm. De vil gjerne fortelle hvor flinke de har vært og starter mjauinga lenge før de har nådd katteluka. Rasken vet at vi ikke liker fangsten hans så han snur og returnerer gjennom luka når han får øye på en av oss. Noen ganger synes jeg nesten litt synd på han når han må kose seg med dagens fangst i sludd og regn ute på en våt og skitten plen. Tigern har ikke så stor respekt for oss så han forsvinner bak en stol med fangsten.

Fredag er fiskedag både for oss og kattene. Da er det fest. De er helt ville når de kjenner fiskelukta. Første gang de fikk fisk kom Morgan med tallerkenen med nykokt fisk inn i stua for å lokke dem inn på kjøkkenet. Etter det så tror de at det er fisk på gang hvis vi bærer på en tallerken. Vi klarer ikke å la være å erte dem litt på fiskedagen. Da vandrer Morgan rundt med tallerkenen med fisk på med to spinnville jamrende katter etter seg. Litt lenger enn nødvendig. Man har ikke mer moro enn det man lager selv.

I sommerhalvåret går vi «runden» med kattene. Etter Dagsrevyen setter Tigern seg ved døra. Det betyr at han er klar for «runden». Vi roper på Rasken og han er er sjelden langt unna. Da går vi en runde rundt på eiendommen. Det første de gjør er å bæsje. Dette har vi lurt mye på. Hva betyr det? Så hvis det finnes noen «kattepsykologer» der ute så ville det vært interessant å vite hva dette betyr. De neste postene på runden er springing, gjemsel, slåssing og balansering. Runden avsluttes med kloring på et gammelt kirsebærtre. Naboene synes nok vi er litt sprø. Og det er vi jo.

Det er utrolig mye selskap i kattene. Og vi sier alltid til folk som skal skaffe seg katt at de må få to. Det er mer enn dobbel glede. Og ikke mer arbeid. Og det andre rådet er katteluke. Da slipper man å tenke på om katten er ute eller inne. Så får man heller tåle en død mus foran soveromsdøra i ny og ne.