Hverdagsbetraktning: Hønene våre av Anne Ulven

Vi har hatt høner i tre år. Eller dvs «vi» er vel i praksis Morgan. Det er mest hans hobby og ansvar. Jeg bare spiser eggene og liker å se på dem når de går fritt omkring og kakler på sommeren. Jeg er jo litt «bydame» og fikk meg en støkk første sommeren. En fin sommerkveld satt vi og beundret flokken vår som gikk rundt og kaklet. 5 høner og en hane. Vi hadde jo lest at man måtte prate og gi mat fra hånda for at de skulle bli trygge på oss. Jeg satt der med litt havregryn i hånda og kaklet på hønsespråket: «kom da tuppa tuppa, kom » Hønene holdt seg i god avstand til meg men hanen var litt dristigere. På den tiden hadde jeg ikke skjønt at det er forskjell på høner og haners adferd. Hanens viktigste oppgave er å beskytte hønene sine for farer. Noen haner overvurderer denne oppgaven. «Sinnataggen» var en slik en. Han så farer overalt og antagelig hadde han vurdert meg som en stor fare for hønene sine eller så hadde han bare lyst på havregryn eller å bli kjent med meg. Men han kom litt brått og uventet så jeg skvatt til og veivet med hånda. Dette utløste nok hanens alarmberedskap. Han angrep meg så jeg fikk et ganske stygt sår på leggen. Det verste var at den ga seg ikke. Jeg ropte hysterisk etter Morgan og han tok over kampen. Han måtte bruke både hagebord og stoler for å forsvare seg. Hanen ga seg der og da men den var ikke helt å stole på. Vi bestemte at den måtte til hønsehimmelen. Og det er vel en av de vanskeligste oppgavene med å være hønseeier. Man må klare å avlive dem. Eller ha en nabo som kan gjøre det. Morgan gjorde det og la den i fryseren merket «Sinnataggen». Og det må man faktisk også klare: å spise de dyrene man har «pratet» med. Man skal ikke bare «leke med maten» som Vilfred skrev i et innlegg. Men den suppa ble ikke god. Han var «en seig djevel, også etter sin død» som Morgan uttalte det. Det ble fred i hønsegården. Men lite egg. Det blir jo egg selv om man ikke har en hane. Ubefruktede egg som det ikke blir kyllinger av. Men de er like gode. Men som ellers i livet så blir det litt mer fart på produksjonen når det er en hane der. Og litt mer «orden og reda». I hønseverden altså...

Sinnataggen ute på tur med hønene sine. Idyll ved hønsegården før Sinnataggen angriper.

Sommeren etter fikk vi et nytt kull av Morgans søster som også driver med høner. Vi trodde det var en hane. Men det viste seg å være to. Den ene var fargeglad og den fineste hanen jeg noen gang har sett. Men den viste seg også å være litt aggressiv, ikke bare mot oss men også mot hønene. Den måtte også avlives. Den andre hadde vært en snill «mellomleder» men når han fikk lederposisjonen så ble han også aggressiv. Det ble en stor gryte «coq de vine» den høsten. Og den ble nydelig.

Igjen var vi uten hane i flokken. Men det gikk mot høst og da går hønene inn i hvilemodus når det gjelder eggproduksjonen så vi ventet til våren med å skaffe ny hane.

Sommeren etter fikk vi et nytt kull fra Morgans søster. En hane og tre høner. Nå hadde vi en fin flokk på en hane og syv høner. De la egg og det var fredelig i hønsegården. Men en formiddag Morgan kom til låven lå det 6 døde høner i hønsegården. Det var røyskatten som hadde vært på ferde. Inne satt «gamlemor» og «gamlefar» vettskremte. Men de overlevde og de trengte selskap. Vi måtte skaffe flere. Vi hadde tidligere prøvd å få kyllinger på den naturlige måten med ruging men det ble ikke noe resultat av det. Morgans søster anbefalte klekkemaskin. Jeg liker jo helst at alt skal være «naturlig» men må innrømme at jeg ble fascinert av denne prosessen.

Vi samlet egne egg og fikk noen av naboen og noen av Morgans søster. Litt før jul begynte prosessen i klekkemaskinen. 18 befruktede egg i maskinen som har perfekt temperatur og er i bevegelse som en rugende høne. «Ruginga» tar nøyaktig 21 dager. Da kan man høre at det begynner å pipe inne i eggene. Jeg ble helt fascinert av dette. Fikk nesten ikke sove den natta. Det var som å være med på en fødsel. Og tenk, kyllingene er utstyrt med ei skarp klo på nebbet for at de skal klare å hakke hull på egget for å komme ut. Etter bruk faller den av. Vi fikk 13 nusselige kyllinger. Nå er de ikke så nusselige lengre. Og vi har altfor mange haner. Så det blir nok stort selskap med «coq de vin» engang i høst.

 Under varmelampa i låven. En utrolig opplevelse å se på kyllingene hakker seg ut av egget. 

Vi er så imponert over all verdens tekniske nyvinninger. Men ingenting imponerer meg mer enn naturens egne undre. Tenk at du kan stå der med et egg i hånda og velge om du vil spise det eller om du vil legge det i en klekkemaskin og få en levende kylling tre uker etterpå.

Det er trivelig å ha høns. Og utrolig godt med egne egg. I gode tider har jeg også solgt litt på «loppisen». For Morgan er det blitt en av hverdagsrutinene og gå til låven og sjekke om alt er bra med hønsene, fylle på med vann og mat og prate litt med dem. Kattene bryr seg ikke om hønene. Morgans sønn pleier å være her noen uker hver sommer. Han har soverom mot låven og er ikke så begeistret over å bli vekt av hanegal klokka fem. Hvordan blir det med 7 haner? Kanskje blir det «coq de vin» litt tidligere enn planlagt.  

 Morgan trives med hønene sine.