Helselag og Lerøy på søppelsanking
Sist uke var Bugøynes Helselag forsterket med mannskap fra oppdrettsfirmaet Lerøy, for nå skulle man renske opp i bygdas fjære og de nære områder.
Tidlig krøkes den som god krok skal bli. Tae Øverlia sammen med sønnen Steffen.
Tekst & foto: Randi Irene Losoa
Krafttaket ble gjennomført en heftig ettermiddag/kveld i forrige uke. Folk samlet seg ved Lerøys landbase ved Slippen. Firmaet hadde rigget til grillen, ordnet med mat, trukket masse kaffe, ordnet med brus, sjokolade, videre: søppelsekker, hansker, for ikke å glemme båtskyss til og fra.
Vi kan også legge til at det er sjelden å få nei fra firma Lerøy når ting skal gjennomføres lokalt og det er behov for dugnadshjelp eller annen bistand.
Denne gang trengte altså Bugøynes Helselag hjelp til å gjennomføre strandrydding.
Metervis med plast
Cirka femten voksne og barn hadde altså samlet seg på Slipen, sammen med Lerøy-folkene som hadde rukket å samle opp skrot på kai-siden innen Helselags delegasjonen troppet opp. Nå ble en gjeng fraktet over til Bugøya, mens vi andre konsentrerte oss med Slipen siden av moloen. Havet fra Bugøyfjordinnløpet, Varangerfjorden og bølger fra Barentshavet var hissige, men to spreke unggutter hoppet opp og ned av moloens kampesteiner. Vi som holdt oss på garantert tørt land og trakk fram metervis av gammel grå plastremser, taustumper, glassbiter, skrammel og skrot, kunne fylle opp den ene sekken etter den andre. Det ble funnet en rekke bortgjemt søppel som må ha blitt stukket unna for kanskje flere titalls år siden, før dagens alvorlige fokus på søppelhåndtering ble iverksatt. For da Slipen var i drift, så jobbet en hel rekke folk her, påplusset med fiskebåttrafikk året rundt så ble det nok en del avfall som man måte kvitte seg med. Og det fantes lite eller ingen ordninger med avfallskonteinere eller dunker.
Nåvel, men hele 18 sekker avfall ble samlet i dette svært begrensede området ved moloen. Skolegutten Oscar Abrahamsen ble visst fast sekkebærer. Stadig så vi han med søppelsekker som hang på ryggen, på vei til oppsamlingsplassen.
-Det er mye søppel, og den ligger jo gjemt over alt mellom steinene, kommenterer han tørt.
Våpen på Bugøya
Fokus i år ble også retta mot Bugøya og stranden som vender mot bygda. Forsvaret har nylig sprengt ladninger fra krigen som kommer opp i dagen så å si hvert eneste år. Det blir visst aldri slutt på krigsvåpnene. Det samme gjelder strandsøppelet som havet, vinden, og vi menneskene i særdeles grad sørger for finner retningen mot land. Det er for lengst avdekket hvor forsøplet planetens havområder egentlig er, alarmsignalene har gått.
Men nå skal Bugøya plukkerne utstyres med redningsvester.
Solbjørg Bakken i front; hun kommer med søppellass fra Bugøya.
-Vi får bare være forsiktige når det gjelder eventuelle bomber og granater, sier Solbjørg Bakken idet hun plasserer seg inn i redningsvesten og gjør seg klar for å entre båten som skal frakte dem over. Og på den korte fjærestrekka som de samlet søpla fra, ble det atskillige mengder avfall. Vi har ikke tall på antall sekker, det hadde de heller ikke Bugøya søppelplukkerne selv. Oppdrettsbåtene må ut igjen senere for å hente de tyngste tingene.
-Vi er ikke sikre på om det var en bombe eller hva vi oppdaget, men for sikkerhets skyld holdt vi avstand, bemerker Bakken i det hun kommer tilbake fra øya. En god del ammunisjon ble senket i havneområdet rett utenfor øya, dette skufles sakte med sikkert på land av havnebassengets bølger og strøm.
En knippe av Helselagsmedlemmene sammen med Lerøy-ansatte. Fra venstre: Steffen Evertsen, Janna Borch, Hanne Ingilæ, Sten Vonka Danielsen, Solbjørg Bakken, Oscar Abrahamsen, Anette Kristiansen og Maria H. Lavoll.
Det ble kveld innen denne arbeidsdagen var over. Avslutningen var det ikke noe å klage på, vi tror at alle kunne gå hjem, gode og mette av Lerøys grillmat og sosialt samvær.