Fotball og finsk språk i Bugøynes av Alf Salangi

Sigmund Marjavara hadde sagt til spillerne at «når jeg sier ulos» skal dere rykke ut. Alle rykket ut utenom Leif Astor. Han hadde ikke lært hva det finske ordet «ulos» betydde.

Alf Salangi som dommer i forbindelse med en treningskamp Bodø Glimt spilte mot KIF under en treningssamling i Pasvik. Ola Haldorsen var kaptein for B/G og Kjell Aksel Haldorsen var kaptein for KIF. Privat foto.

Bruk av finsk språk under trening og fotballkamper i Bugøynes på 60-70- og 1980-tallet.

Mange ungdommer som vokste opp på Bugøynes på den tiden hadde finsk som morsmål hjemme. Det finske språket ble brukt daglig i både lek og i idrett. Derfor var det helt naturlig å bruke det også i fotballtrening og i kamper på Bugøynes og også på bortekamper.

Her er noen av de mest vanlige finske navnene som ble brukt: Ordene er skrevet slik de ble talt/sagt.

Finsk / Norsk

Kotibana / Hjemmebane

Kampi on gressbanalla / Kampen går på gressbanen

Duomari / Dommer

Linjemanni / Linjemann

Kapteini / Kaptein

Oppmanni / Oppmann

Ota matkan medesiniväsku / Ta med medesinvæska

Treneri / Trener

Keskibana / Midbanen

Minkä puolen me ottamme? / Hvilke side skal vi ta?

Vasta tuuli / Motvind

Muötä tuuli / Medvind

Kollitanko / Målstang

Koka on reservi? / Hvem er reserve?

Alafe, sie menett ulos andre omgagissa / Alf, du går ut i andre omgang

Gunnari sie tulett Alafen sijalle / Gunnar du kommer inn på Alf sin plass

Onko monta minuuittia viellä? / Er det mange minutter igjen?

Innkasti / Innkast

Frisparki / Frispark

Ota sie frisparkin / Ta du frisparket

Oliko tuoki frisparki? / Var det der frispark?

Mitä se puhalsi nyt? / Hva blåste han for nå?

Ei tuo ollut strafferi / Det der var ikke straffer

Mie otan strafferin / Jeg tar straffesparket

Korneri / Hjørnespark

Kollimies / Målmann

Nilä on hyvä kollimies / De/bortelaget har god målmann

Fotballikenkät / Fotballsko

Offsai / Offside

Oliko see offsai? / Var det offside?

Kolli / Mål

Pane kolli / Sett den i mål

See oli kolli / Det var mål

Se oli poka fini kolli / Det var fantastisk fint mål

Tänne / Hit

Ammu tänne / Skyt hit

Anna tänne / Gi hit

Potkasse tänne / Spark hit

Tribla nyt / Dribl nu

Ota ballin pois tuolta / Ta ballen fra han

Anna takaisin / Gi tilbake

Sentra tänne / Sentre hit

Potkase takaisin / Spark tilbake

Juokse / Spring

Hopusti / Skynd deg/vær snar

Ota se päällä / Ta den med hode

Me voitimma kampin / Vi vant kampen

Me tapasimma kampin / Vi tapte kampen

Sluttord:

Når folk fra forskjellige steder i Nord-Finland og fra Toredalen slo seg ned på Bugøynes oppstod det en blandingsdialekt hos etterkommere slik som i min generasjon. Dertil ble språket påvirket av norsk. Man kan også høre ord og uttrykk som er forsvunnet i moderne finsk eller har forandret betydning.

Noe om det finske språket. Enkelte finske lyder har forandret seg. Finsk p, t og k blir ofte uttalt som norsk b, d og g. Eksempler fra ord som jeg har skrevet, potkase, tribla nyt og kotibana.

Det finske alfabetet har liksom det norske 29 bokstaver. To av dem, ä og ö , blir skrevet annerledes enn de tilsvarende norske, æ og ø. Dette vil du finne i de ordene jeg har skrevet på finsk. Eksemler, päällä og muötä.

Finsk o blir uttalt som norsk (å), og u som norsk (o). Finsk y høres som norsk (u), eksempel syy (suu).

Forskjellen på lang og kort lyd er viktig for betydningen. I de finske ordene jeg har nevnt har jeg brukt ordet tuuli (vind), mens det i kort lyd tuli som på norsk er (ild). Dobbeltskriving av en bokstav betyr at lyden er lang.

Det er 15 kasus i finsk, det er flere enn i de fleste europeiske språk. Kasusendelsene svarer på vei til preposisjonene i norsk, eks. autossa (i bilen), autosta (ut av bilen), autoon (inn i bilen), autolla (med i bilen).

Mange endelser opptrer i to former, eks. a/ä, ssa/ssä, vat/vät, ko/kö, nut/nyt. Eks. i ordet andre omgagissa (i andre omgang).

Som en ser så er det brukt mange norske låneord. Mest sannsynlig hadde de finske innvandrerne som kom til Bugøynes ikke spilt fotball før de kom til bygda.

Fra en kamp mot Ilar (fra Nesseby) i 1987. Arnulf Salmi, Arne Nilsen, Leif A. Bakken, Sigfred Ingilæ, Knut Nilsen, Bjørn Ivar Abrahamsen og Egil Persen. Det kan se ut som Leif Astor har scoret mål. Foto: VEI

Mange av oss ble eksperter til å veksle mellom finsk og norsk. For meg som var oppmann i fotballaget var det veldig viktig at beskjeder/informasjon også ble gitt på norsk. Det var mange ganger Leif Astor Bakken minte meg på at jeg måtte si det på norsk også. Karl O. Seipæjærvi og Theodor Ingilæ var flinke til å minne oss på at vi måtte snakke mere norsk slik at alle forstod. Leif Astor Bakken var innflytter til Bugøynes og behersket ikke finsk. Leif A. Bakken spilt både på junior og seniorlaget i Il Bølgen på 1970 og 80-tallet. I ettertid har Leif Astor fortalt meg om hvordan han opplevde det med det finske språket på fotballbanen. Det første som han lærte av finske ord var «ulos», på norsk (ut). I en kamp hadde bortelaget fått frispark rett utenfor straffesparkfeltet. Bølgen spillerne stilte mur. Det som Leif Astor ikke hadde fått med seg var at Sigmund Marjavara hadde sagt til spillerne at, «når jeg sier ulos» skal dere rykke ut. Alle rykket ut utenom Leif Astor. Han hadde ikke lært hva det finske ordet «ulos» betydde. Det som skjedde i etterkant var at Sigmund sparket meg i ræva og sa «dette husker du til neste gang». Det han også husker var at det gikk et skille i 1952/53 i det med å snakke finsk. De som var født i 1952 slik som Ivar Kaski og Finn Seipæjærvi snakket finsk mellom seg, mens de som var født i 1953 og senere snakket norsk mellom seg.

På hjemmekampene I Bugøynes var det mange eldre som så på kampene. Da kom det mange tilrop på finsk til oss spillere på banen. Det var både positive og negative tilrop. Dette fikk vi også høre etter kampene, også av læstadianerne. Jentene derimot heiet på oss på norsk enda de kunne være jevngamle med spillerne på banen.

Sommeren 1975 var IL Bølgen sitt seniorlag på treningsleir i Finland. Vi hadde treningskamper i Sodankylä, Rovaniemi og Kemi. I mellom treningskampene hadde vi trening. På den tiden var Karl Oskar Seipæjærvi trener. Oppholdet i Finland ble på mange måter en suksess da laget rykket opp i Finnmarkserien på høsten. Under oppholdet var også koner, kjærester og barn med på turen. Da vi behersket det finske språket ble oppholdet ekstra bra, vi fikk god kontakt med bortelagene og deres spillere. Under planleggingen av oppholdet i Finland så jeg også hvor godt det var å beherske det finske språket.

Bilde viser spillere fra Bølgen og Kemi etter treningskampen vi spilte mot Kemi i Kemi sommeren 1975. Vi spilte også mot Rovaniemi og Sodankylä under treningssamlingen. Karl O. Seipæjærvi var trener. Det året rykket Bølgen opp i Finnmarkserien på høsten. Tekst: Alf/ privat foto.

Tar med en episode som jeg opplevde som spiller i IL Bølgen på 70-tallet. Bølgen hadde bortekamp mot Domen i Kiberg. Under kampen blåste dommeren høyt og tydelig i dommerfløyta og ba oss Bølgen spillere å møte i midtsirkelen. Der fortalte dommeren oss at «hvis vi ikke sluttet å snakke finsk så ville han stoppe kampen». Dommeren var fra Nord-Varanger.

Jeg har finsk som morsmål, for meg er det et privilegium. Jeg har kunnet kommunisere lett med finsktalende både i Norge og Finland. For noen år siden tok jeg mellomfag i finsk. Da så jeg nytten av det jeg hadde lært hjemme. Riksfinsk og den finske dialekten på Bugøynes som jeg snakket, voldte meg ikke store problemer, spesielt var det under studie finsk som mellomfag.