Fast plass for Bugøynes-kanonen

27.04.2025
-Bugøynes Helselag har nå fått tillatelse til å la det Tysk-Norske krigsminnesmerke, kanonen fra Bugøya, få lov til å stå på ubestemt tid ved inngangen til et lett tilgjengelig friluftsområde. Og like i nærheten av lekeområdet til skole og barnehage.

Fast plass for Bugøynes-kanonen                   Tekst & foto Randi Irene Losoa

-Bugøynes Helselag har nå fått tillatelse til å la det Tysk-Norske krigsminnesmerke, kanonen fra Bugøya, få lov til å stå på ubestemt tid ved inngangen til et lett tilgjengelig friluftsområde. Og like i nærheten av lekeområdet til skole og barnehage.

Slik lyder meldinga i nettavisen Bugøynes-Pykeijä.

Den tyske kanonen som under krigsårene gjorde tjeneste på Bugøya, er det stedlige Helselagets prosjekt. Da kanonen sto ferdig restaurert så ble det bygget plattform i nærheten av oppvekstsenteret, og ved foten av Sankarhaugen.

Sett fra Bugøynes, så er dette området «baksiden» av Sankar, eller forsiden dersom man ser den fra Varangerfjorden. 

Ingen innvendinger

Kanonen ble restaurert av lokale medhjelpere og man kan ikke si annet enn at det fremførte arbeidet er meget godt utført. Kanonen ble montert på en flyttbar plattform. Søknad om plassering ble først godkjent av Sør-Varanger kommune. Men det viste seg at grunnen kanonen står på er Fefos slik at ny søknad måtte utformes og sendes til grunneieren. Og heller ikke Fefo hadde innvendinger mot plasseringen.

-Fefo anser tiltaket for å være lite og reversibelt og er positive for tilrettelegging av historiefortelling, aktivitet og friluftsliv, svarer Fefo til Bugøynes Helselag.

Men det fins kritiske røster til plasseringen. Noen mener kanonen burde blitt stående og tilrettelagt der den var, på Bugøya.

Hvem blir hedret?

Redaktøren i Bugøynes- Pykeijä, Vilfred Ingilæ, er lite begeistret for plasseringen. Han mener den er lite passende som Oppvekstsenterets nærmeste nabo. Ingilæ stilte også spørsmål om hvem det er man egentlig hedrer, dette i en leder i egen avis.

«Hvem hedrer man ved å sette opp en tysk kanon som minnesmerke?»

Og fortsetter;

- For en som kommer utenfra og leser teksten og ser bildene ved kanonen så er det den tyske løytnant Flach og to andre avbildede og navngitte personer. De virkelige heltene i denne sammenheng var nok de navnløse fiskerne som aldri snakket i aviser, radio og andre medier om hva de var tvunget til å gjøre. Med fare for eget liv transporterte de tyske soldater i sikkerhet for å berge hus, hjem og familie i bygda. De var nok fullstendig klar over hva som kunne skje dersom fly fra Sovjetunionen hadde oppdaga troppeforflytningene ved Varangerfjorden denne dagen. Likevel la de ut på fjorden med båtene sine, med livet som innsats. Ordren om nedbrenninga av bebyggelsen der tyskerne trakk seg tilbake var ikke til å misforstå da den ble presentert. For den som ikke fulgte ordren var det visstnok dødsstraff. Flach derimot ble forfremmet til overløytnant med virkning fra 01.01.1945, heter det avslutningsvis i Ingilæs leder.

Unike Sankar

Elsa Ingilæ Haldorsen

Bugøynes sin nye turistattraksjon er Bugøyneskanonen. Den står ved foten av Sankarhaugen. Derfra går det stier og opplysningsskilt over hele Sankar. Området ble tidligere brukt av lokale folk, til alt fra faste St. Hans bålbrenning til andre praktiske gjøremål.

Elsa Ingilæ Haldorsen er en av stedets reiselivsoperatører. Hun er levende opptatt stedets natur og kultur og mener at Sankarhaugen er unik.

-Vi har nærmere 100 forskjellige planter her på Bugøynes som botanikere fra Finland har registrert. Vi har et enkelt hefte som burde vært trykt og blitt et salgsobjekt. Se men ikke røre må parolen bli når det gjelder Sankar. Vi mangler enda tre verneverdige planter som må inn i samlingen, hevder hun. Man kan si at Bugøyneskanonen ligger nesten midt i smørøyet, det er noen korte metere til eventuelle bakkehekkende fugler og planteliv.

Dette er kanonen som er restaurert, bildet er tatt av en bestefar og gutten, for cirka 21 år siden.

                                                                                                                          Tidligere offentliggjort i avisa Ságat