En fin vinterdag

Da var tida for vinterens skiturer innledet. Onsdag i glimrende vær, sol fra en knallblå himmel og et par kuldegrader uten et vindpust. Som vanlig gikk turen opp fra parkeringsplassen ved E6 i Korsbekken. Før meg hadde AVINOR sendt folk opp til flyradaren så jeg kunne følge sporene uten å måtte tråkke løye sjøl. Kanskje derfor ble også turen lengre enn planlagt. Planen var egentlig at årets første skitur skulle gå litt oppover dalen til Lahenjærvi, kanskje til Vælitalo/Skimlidhytta og tilbake igjen. Men været var som sagt bra, meget bra, løypa lå rett foran meg, så da var det bare å følge sporene og beregne kreftene riktig så man også kom seg tilbake til bilen i rimelig tid og fortsatt i brukbar form.

Noe dyreliv av betydning opplevde jeg ikke underveis, hørte en ravn langt borte et sted og så spor av rev og hare og muligens en elg som i løpet av natta hadde krysset området jeg gikk gjennom.

Da jeg ankom Lahenjærvi tok jeg bestemmelsen om å ikke gå til hytta jeg hadde planer om, og heller fortsette langs vannet til Batterijoensu. Ingen bakker, men bare islagt vann. Så jeg gjorde det.

Der i nærheten av elvemunninga, hvor den offisielle skuterløypa fra Bugøyfjord til Bugøynes begynner på den siste stigninga over fjellet, var det litt mer liv. Tre isfiskere, fra Bugøynes og Bugøyfjord, hadde slått seg ned for å prøve fiskelykken. De fikk faktisk fisk også. Fine ørret ble dratt opp på isen. Så fiskelykke hadde de. Dyrelivet var en hyggelig hund.

Buljogamma før.

Buljogamma nå.

Fjorårets sesong besto ikke av mange skiturer, to meget korte turer ble det på meg. På denne tida i 2025 var jeg mer opptatt av cellegiftkurer som ble gitt meg for å slå tilbake et kreftangrep. Da ble det mest litt korte spaserturer i bygda bare for å holde meg i aktivitet. Det var god hjelp det også, selv om det var på kreftavdelinga til Kirkenes sykehus leger og sykepleiere hele tida sto klare til å gi oss pasienter best mulig behandling og best mulig oppfølging. De fikk noen gode tanker på min rolige skitur gjennom et fantastisk vinterlandskap. De fortjener absolutt en ekstra honnør, som også alle andre helsearbeidere på sykehuset som jeg har vært i kontakt med de siste 2-3 årene.

Tekst & foto: Vifred Ingilæ