Om å leve her ute ved fjorden

Nå er det kommet så mange gode nyheter for oss som bor her ute ved fjorden at folk rundt omkring tror vi fortsatt har det berømmelige sugerøret nede i statskassa, som vi som kjent alltid har hatt, bare at vi nå har bytta ut plastsugerøret med ett av papir.

Graffiti på vegg i Bergen.   Foto: VEI

Nå er det kommet så mange gode nyheter for oss som bor her ute ved fjorden at folk rundt omkring tror vi fortsatt har det berømmelige sugerøret nede i statskassa, som vi som kjent alltid har hatt, bare at vi nå har bytta ut plastsugerøret med ett av papir. Her skal det nå ryddes opp i fortidas synder ved hjelp av statens penger, mens folk som sitter i viktige posisjoner fortsatt ikke forstår hvorfor folk flytter fra Finnmark og andre litt usentrale strøk og inn til bysentrene. De får jo alt servert på et sølvfat der de er.

Så her skal vi komme med et annet eksempel på det å bo litt utafor. I forrige uke hadde samboer fått time på Kirkenes sykehus. Klokka 8.30 på morran skulle ho møte opp. Byfolk får kanskje time litt senere ut på dagen, de skal sove litt lenger så de er utkvilt etter foregående kvelds kultur- og underholdningstilbud ute på byen, eller pubrunden de har vært på. Som alle vet går bygdefolk tidlig til sengs og står deretter grytidlig opp for å melke kua. De kan ta de første timene som deles ut.

Så vi starta tidlig på turen mot Kirkenes. Hadde fått med oss at dersom man ikke møter til avtalt time, og ikke melder ifra senest 24 timer i forveien, så må man betale 1125kr i gebyr. Så da skal man være ute i god tid, mye kan skje på en 100km lang strekning. Snøvær, glatte veier, reinpåkjørsel og uforutsette hendelser som punktering osv.

Men turen gikk uten komplikasjoner. Noe minutter over åtte nærmet vi oss Hesseng, helt i rute. Da ringte telefonen. Det var fra sykehuset. På grunn av sykdom måtte timen avlyses.

Javel, ja. Og hva skal man gjøre i Kirkenes tidlig på morran noen minutter over åtte. Riktig nok åpner matbutikkene visstnok allerede klokka sju, men matbutikk har vi i Bugøynes også. De andre butikkene åpner ikke før ti. Trøsten er at man på en eller annen måte sikkert kan levere reiseregning ett eller annet sted og få dekket kjøreutgiftene. Finner man ikke ut av det så får man ta en telefon til en eller annen stortingsrepresentant som kan fortelle hvordan det skal gjøres.

Det kommer selvfølgelig nye sjanser. Ny time blir tildelt. Denne gangen ennå tidligere, klokka 8.15. Klok av skade sjekker samboer litt fram og tilbake og får opplyst av Pasientreiser at hun kan få dekket rundt 600kr av hotellregninga om hun heller vil reise til Kirkenes kvelden i forveien og bo på hotell. Resten må ho betale sjøl, så det blir til at hun velger det. Dermed drar hun inn til byen dagen før konsultasjonen på sykehuset. Og hun drar tidlig mens det er lyst. Samtidig kan ho gjøre unna litt småærend og sjekke tidlig inn på hotellet. Litt luksus ved inngangen til mørketida.

Litt før kl 14.00 kom det telefon fra sykehuset. Dessverre var timen hennes kl 8.15 neste dag avlyst på grunn av sykdom. Sånt skjer. Også leger og helsepersonell kan bli syke. Trøsten er at denne gang hadde ho fått utført en del småærend og kunne bare kjøre hjem til Bugøynes igjen. Det var bare det å avbestille hotellrommet som gjensto.

Men det viste seg at det å avbestille hotellrommet var ikke mulig ettersom ho hadde betalt da ho bestilte rommet. Ho hadde forhåndsbetalt. Hadde ho ikke betalt ved bestilling ville ho kunnet kansellere bestillinga inntil kl 16.00 uten problemer.

Ho valgte å ta en natt på hotellet. Tross alt hadde ho betalt for det.

Og moralen i denne historien, hva er den?

Betal aldri noe på forskudd hvis du ikke nødt til det!!

VEI