Om Brita Kaisa Seipajærvi av Elsa Ingilæ Haldorsen

I fjor var romanen med Brita Kaisa Seipajærvi som hovedperson, skrevet av Ingeborg Arvola, en roman som fikk mye oppmerksomhet i landet. Elsa har skrevet ned litt om slektsforholdene til hovedpersonen som vi gjengir her.

Opplysninger om Brita Kaisa Seipajärvi som jeg har hørt fra min mor Gunnlaug Ingilæ, født i 1914. Brita Kaisa var tante til Gunnlaugs (Gullis) bestefar Gustav Marjavara.

Brita Kaisa var søster til Mikkel Mikkola, Simon Marjavara og Pekka Pudas. Alle disse kom fra Seipajärvi i Finland. Men brødrene hadde fått seg utmålinger eller bodde på disse plassene med disse navna før de utvandret til Norge, derfor hadde de forskjellige navn.

Da jeg sammen med den 92 årige Astrid Mikkola reiste på en slektstur til Luiru i nærheten av Pelkosenniemi for å finne ut om slekta. Vi dro også til Kemijærvi. Der spurte vi om Seipajærvi slekta og fikk spørsmål om det var de langskankede Seipajærvi. Noe vi kunne bekrefte. Den slekta var benevnt som langskankede (pitkäsäärisiä).

Mikkola etablerte seg i Neiden, mens Pudas og Marjavara etablerte seg i Bugøynes på Nesset. Simon bygde hus der Abiel Marjavara bodde og Pekka hadde alt bygd seg hus bare grunnmuren står igjen foran huset til Albert Buljo. De bodde på Nesset begge to brødre. Inntil Pekka Pudas emigrerte til Amerika og etter hvert overtok Gustav Buljo plassen.

Britas 2 sønner Aleksander Bauna og Henrik Seipajärvi (som også ble kalt for Baunan Alsku og Kuntsan Heikki flyttet fra Neiden til Bugøynes og ble fiskere.

Brita bodde ikke i Pipola. Da Brita langt om lenge flyttet til Bugøynes sies det at hun også hadde bodd i Vestre-Jakobselv. I Bugøynes derimot etablerte hun seg i en gamme ved Gressholmen der det ennå er tufter. Hun bodde der til hun ble gift med Læstadianerpredikanten Wilhelm Tuuna.

Kanskje er dette tufta etter gamma i Grasholmen hvor Brita Kaisa bodde? Tønna derimot er fra seinere tid, fra oljealderen. Arkivfoto: VEI

norgeskart.no

Han eide gården der Hedvikhuset er, tidligere Sverres Salmis butikk, dessuten eide han Tuunanhaagi (gamle fotballbanen) bak skolen og ellers tomt på Nesset. Han var en velholden mann. De fikk ingen barn ilag.

Brita Kaisa døde og Wilhelm giftet seg på nytt med en Kaisa. Disse fikk en sønn som omkom bak Sankarhaugen. Han var sammen med Hjalmar Marjavara bak Antonhagi ved jettegryta og lekte med tungsjøen. Guttene var bare 9 og 12 år gamle. De fant ikke gutten. Hans dødsdato er risset i berget der han mistet livet. Det var en av grunnene til at vi fra Nesset som barn ikke fikk gå bak Sankarhaugen forbi den andre haugen.

Tiiberinreikæ. (Jettegryte bak Sankarhaugen) Foto: VEI

Wilhelm og Kaisa klarte ikke å bo her lenger derfor flyttet Wilhelm og den nye Kaisa til Alta. Der etablerte de en egen læstadianersekt på Elvebakken og er gravlagt på Elvebakken kirkegård har jeg hørt.