Hvor skal det bli av oss?

Elsa I. Haldorsen spør hvor det skal bli av oss.

Hvor skal det bli av oss? Det er tanker som slå meg. Når jeg teller på hvor mange vi er som er rundet de 70+. Hvor lenge kan vi bo alene hjemme. Ikke kan jeg regne med å få plass på Bo og Omsorgssenteret. Ikke er jeg så syk eller senil enda. Men vi er mange her som kanskje føler litt utrygghet, hva og hvordan blir alderdommen når vi ikke klarer å bo alene? Det er mange som sitter på en stor bolig og er alene, ja kanskje med penger på konto også. Det er greitt når alt er klart i øverste etasje. Men dersom den øverste etasjen svikter, hva så? Går vi med underbukse på butikken med ytterjakken og lua på. Ja kanskje gjør vi det. 

Faktum er at vi mangler en fellesbolig der det er små boenheter og som kan være litt under kontroll, kanskje nabokontroll med felles oppholdsrom mm. Personlig tenker jeg mye på det. Hvor lenge er jeg klar i toppen og kan bo hjemme. Det er dårligere folk som bor på eldresenteret. Hva med meg og hva med deg. Kanskje er det på tide vi begynner å tenke og planlegge en felles større bolig eller små leiligheter med tilsyn der vi kan bo. Det er ikke bare mitt eller ditt ansvar alene, eller våre barns ansvar, det er vårt ansvar sammen med de folkevalgtes. Hva kan vi bidra med av egenkapital av organisering av politisk kamp eller med spaden i handa. 

Kanskje skulle vi nå allerede etablere en gruppe som starter organiseringen av en felles bolig for oss eldre. Hvem melder seg på, ung eller gammel? Vi er nødt til å starte nå. Det tar tid. Hvem vil være med i et interimstyre eller starte det hele? Ta kontakt da er vi flere som tenker framover. 

Bildet er henta fra boka Vi sto han av! Den kom ut i 2011. Forfatterne var undertegnede og Randi Irene Losoa.

På bildet ser vi Elsa helt til høyre. Den andre personen er Hanne Leppänneni. Teppet er laga av kunstnere Eila Ampula (1916-2008). Foto: Randi Irene Losoa.